NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

mandag 9. september 2013

Det jødiske Evangeliet

IsraelToday:

Professor Daniel Boyarin



Jødenes holdning til Jesus forandrer seg. Et lite, nølende skritt av gangen. Først kom den uunngåelige erkjennelsen av at den historiske personen Jesus ble født og døde som jøde. Det kom til og med en erkjennelse av at han gjorde jødiske ting. Deretter fulgte en uvillig erkjennelse av at Jesus faktisk var en populær skikkelse på sin tid. Noen så kanskje til og med på ham som en profet.












I Time Magazine 7. mai 1979 ble det fortalt at en ortodoks rabbi mente at Jesu oppstandelse var en historisk realitet. Pinchas Lapide ble ingen etterfølger av Jesus, men innrømmet at det fantes overveldende bevis på at han var oppstanden. Time konkluderte med at den jødiske erkjennelsen av Jesus er en av de ti viktigste holdningsendringene i moderne tid.Når jødene nå begynner å se på Jesus med nye øyne, er muligheten for et møte med den forkastede Messias til stede. Det skjer kanskje gjennom utgivelsen av boken The Jewish Gospels: The Story of the Jewish Christ  (Det jødiske evangeliet: Historien om den jødiske Kristus), skrevet av den velkjente jødiske læreren Daniel Boyarin.
 Han skriver:«Nesten alle, både kristne og ikkekristne, våger nå å se på mennesket Jesus som en jøde.

 Jeg vil gå et skritt videre. Jeg ønsker at vi skal se at Kristus – den guddommelige Messias – også er jøde. Kristologi, eller de tidligste tankene om Kristus, er noe som også er et jødisk samtaleemne. De grunnleggende tankene bak såvel treenigheten som inkarnasjonen, er i dag tilstede der hvor Jesus ble født. Det var jødene Markus og Johannes som først skrev om dette i evangeliene.»Boyarin er professor i talmudisk kultur ved University of California i Berkley, og er en velkjent skribent i jødiske kretser. Da en respektert jødisk stemme kom med en slik påstand, var det straks noen anerkjente jødiske magasiner som støttet erkjennelsen av at en guddommelig, lidende Messias, har et jødisk opphav.

Jewish Daily Forward formulerte det slik: – Støttet av seriøs forskning og ved gjennomgang av bibelsk og apokryf litteratur, ser vi at jødiske tekster fra før Jesu tid, snakket om en inkarnert guddommelig skikkelise i menneskelig form (Menneskesønn), og om en guddom som besto av to eller tre personligheter (Treenigheten). Tanken om en lidende, og til og med døende Messias, er hentet både fra Jesaja og Daniel, sier Boyarin. – Og dessuten overholdt Jesus kosherreglene.Boyarin fortsetter med å forklare at det kontroversielle avsnittet i Jesaja 53 er en fullstendig jødisk tanke. Uten å skamme seg hevder han at tanken om en lidende Messias ikke er noen kristen fortolkning som er fabrikert for å «støtte opp om» den smerten Jesus opplevde på korset, og som dermed skulle ha kommet til senere.

Det virker faktisk som om Boyarin forsvarer de messianske jødene som hevder at dere tro på Jesus ikke gjør dem mindre jødiske: – Enten en aksepterer deres teologi eller ikke, gjenstår det faktum at (messianske jøder) har et svært sterkt tekstmessig belegg for sitt syn på at Den lidende Messias er å finne i jødiske tekster, både tidligere og i ettertid. The London Jewish Chronicle, verdens eldste jødiske avis og en av de meste innflytelsesrike, skrev at «dersom Boyarin har rett, så kan de messianske jødene som tror at Jesus er Messias, med større tyngde, enn vi til nå har ment, hevde at deres tro har sitt opphav i jødedommen.» Det er fortsatt for tidlig å forutsi hvor alt dette vil føre oss, men det er en voksende enighet blant jødiske intellektuelle om at det, mer enn tidligere, er i ferd med å bli et helt nytt syn på Jesus som Messias.

– Seriøse avhandlinger vurderer nå om kristendommen i sitt opphav er jødisk, og spesielt om Jesus, som i to tusen år utelukkende har vært sett på som en kristen sak, egentlig også angår oss, skriver professor Paula Fredriksen ved Hebrew Uniersity Jerusalem. – I løpet av de siste femti årene har jødiske lærde i stadig større grad begynt å erkjenne at det kan være noe i dette … og at et stadig større jødisk publikum opplever det som et interessant faktum i vår kulturelle samtid.

Valg 2013: I dag stemmer vi De Kristne!



Det er valgdag, og Spikers Corner ønsker våre lesere et Godt Valg og krysser fingrene på at De Kristne opplever et brakvalg og får mandater inn på Stortinget!







En liten påminnelse om hvorfor nettopp DU bør stemme på De Kristne
:


Omkamp om ekteskapet
Sterke krefter vil omdefinere ekteskapet, svekke biologiske bånd og gjøre barn til en handelsvare på voksnes premisser. Et ekteskap skal være en pakt mellom en mann og en kvinne. Barn skal ha rett til både far og mor. Og det biologiske prinsipp skal for all framtid være styrende i norsk familiepolitikk. De Kristne tar kampen, og vi tar den på dine vegne. Men du må gi oss en plattform å gjøre det fra.


Tydelig støtte til Israel
Midt i et turbulent område, omgitt av fiendtlige diktaturer, ligger Israel som et lysende eksempel på frihet, vekst og demokrati. De Kristne vil med sterk og tydelig stemme stå opp for Israels rett til å eksistere i fred og trygghet, og tale deres sak fra Stortingets talerstol. Et av de første kravene vil være å flytte den norske ambassaden fra Tel Aviv til Israels hovedstad Jerusalem.


Et rungende JA til livet!
De Kristne sier et rungende JA til livet, fra den første spede begynnelse i mors mage til en naturlig død ved reisens slutt. Vi vil gjøre alt i vår makt for å lage et samfunn der alle kan bli født, og få leve sitt liv i frihet og trygghet. Målet er nådd når det ikke lenger er et akseptert alternativ å avslutte en graviditet eller 'hjelpe' noen inn i døden.


Frihet, trygghet og ansvar
Helt siden Kristenretten ble satt på Moster i 1024, har de kristne verdiene satt sitt preg på samfunnet vårt: Respekten for den enkelte, den uendelige verdien på et menneskeliv, og en følelse av ansvar for sin neste. Dessverre er disse verdiene nå under press. De Kristne vil verne om, og bygge videre på, verdiene som har gitt oss et samfunn som er fritt og godt - for alle!


Borgerlig flertallsregjering
De siste åtte årene har gjort én ting klart for de fleste av oss: Norge trenger en ny regjering. Og det må være en sterk, styringsdyktig regjering med flertall bak seg på Stortinget. Med én eller flere representanter på vippen, kan vi gå inn i en borgerlig flertallsregjering, og være et sårt tiltrengt verdikorrektiv når landets nye kurs skal stakes ut. Vi vil derfor inn på Stortinget, og rett i regjering.


De Kristne tar vare på arven
I snart tusen år har de kristne verdiene satt sitt preg på samfunnet vårt: Respekten for den enkelte, den uendelige verdien på et menneskeliv, og en følelse av ansvar for sin neste. De Kristne vil verne om, og bygge videre på, verdiene som har gitt oss et samfunn som er fritt, trygt og godt - for alle!


De Kristne gjør hverdagen enklere
Redusert byråkrati, flat skatt, færre avgifter og lettere regelverk for den som vil lage sin egen arbeidsplass. Det er bare noe av det som vil gjøre hverdagen enklere når vi får bestemme.


De Kristne bygger med oljepenger
Det er flott å spare, men ikke til fant. Vi vil investere deler av oljeformuen i veier, jernbane og teknisk infrastruktur med tanke på framtiden. Dette er verdier som ligger fast om så børsene skaker.


De Kristne lar familien velge selv
Nybakte foreldre skal ikke presses av økonomi og andres forventninger til å sende sine små i barnehage. Vi vil gi deg reell valgfrihet, og legge til rette for at du kan være hjemme med barna så lenge du selv ønsker det


De Kristne tar vare på de svakeste
De som ligger nede må få den hjelpen de trenger, enten det gjelder psykiatri eller rusomsorg. De Kristne vil gi både offentlige og private aktører gode, forutsigbare forhold og frihet til å gi det tilbudet den enkelte trenger.


De Kristne setter deg i førersetet
Offentlig eller privat? Det viktigste er at du får den hjelpen du trenger - når du trenger den. Vi vil likestille tilbydere av helsetjenester, slik at du kan ta dine rettigheter som bruker eller pasient med deg til den som gjør jobben best.


De Kristne sikrer grensene
De Kristne vil ta tilbake kontrollen over hvem som kommer og går i dette landet. De som trenger vår hjelp skal få den. De som ikke trenger den skal slippe å vente på et mottak i årevis. Og de som har vondt i sinne skal stoppes på dørstokken.


De Kristne trengs i en ny regjering
Norge trenger en sterk, styringsdyktig, flertallsregjering på borgerlig side. Men: Sentrum har betakket seg, og Høyre/Frp blir neppe store nok alene. De trenger dessuten et stødig kompass i viktige verdisaker. Derfor: De kristne vil inn på Stortinget, og rett i regjering!


Godt Valg, og vi ønsker De Kristne lykke til i valget!

søndag 8. september 2013

Mazyar Keshvari kalt "Uncle Tom" av AP-politiker i rasistisk twitterutspill

Dagbladet:


NETTHETSET: Mazyar Keshvari, tredjekandidat for Frp i Oslo, blir kalt «Uncle Tom» av en Ap-politiker på Twitter.

- Hvis en Frp-politiker hadde sagt noe tilsvarende til en Ap-politiker basert på etnisitet, ville det tatt helt av, sier Frp-kandidat Mazyar Keshvari.




Bystyrerepresentant for Frp i Oslo og partiets tredjekandidat til Stortinget fra hovedstaden, Mazyar Keshvari, synes det er «ugreit» og «uverdig» at bystyremedlem (Ap) i Sandefjord og nestleder i Fagforbundet i Vestfold, Eddie Whyte, kaller ham «Uncle Tom» på Twitter.

Whyte refererte til et intervju morsmal.org hadde gjort med Keshvari, hvor Frp-politikeren uttrykte at innvandringen bør begrenses, slik at man kan ta bedre vare på de innvandrerne i Norge som ikke er godt integrerte. Keshvari er selv av iransk opprinnelse.

«Typisk Uncle Tom» skrev Whyte til Keshvari på Twitter i går.

- Gå i seg sjøl
- Det jeg sa i intervjuet var ikke mye å hisse seg opp over, men det hadde vært helt greit om han hadde uttrykt sin misnøye på en saklig måte. I de posisjonene han har, burde han vite hvordan han bør oppføre seg. Han er bystyremedlem, nestleder i Fagforbundet, sosialarbeider og kulturarbeider, påpeker Mazyar Keshvari.

Frp-politikeren mener det tegner seg et mønster av at venstresidas representanter kan tillate seg langt mer enn høyresidas representanter, uten at det vekker reaksjoner.

- Hvis en Frp-politiker hadde sagt noe tilsvarende til en Ap-politiker basert på etnisitet, ville det tatt helt av. Det er litt sånn at hvis du er fra venstresida, kan du si og gjøre hva du vil. Venstresida bør gå litt i seg sjøl, sier Mazyar Keshvari.

Han har aldri møtt eller snakket med Eddie Whyte.

"palestinaaktivist"  og rasist Eddie Whyte til venstre på bildet
- "Filleting" Eddie Whyte feier bort sitt rasistiske utspill med at Frp's Keshvari bare prøver å "spille offer"

«Uncle Tom» eller «Onkel Tom» er en romanfigur fra boka «Onkel Toms hytte» skrevet av Harriet Beecher Stowe, utgitt i 1852. Boka handler om slaveriet i USA sett fra slavenes perspektiv. Romanen beskriver slaven Tom som forblir tro mot sin eier til tross for at han blir mishandlet.


- Onkel Tom-begrepet henspeiler på at noen svikter sine egne. Det har ingen ting med hudfarge å gjøre. Jeg vet ikke hvilken hudfarge du har, men du kunne ha vært en Onkel Tom du også. Keshvari, som selv er innvandrer, bruker sin posisjon i det som er Norges mest innvandrerfiendtlige parti til å nekte andre innvandrere det han selv nyter godt av, sier Eddie Whyte til Dagbladet og legger til:

- Det er typisk Frp å fremstille seg selv som offer for å dekke over deres innvandringsfiendtlige politikk. Dette er en filleting. Som Frp-politiker med innvandrerbakgrunn hadde jeg trodd at Keshvari var litt tøffere. Han burde heller se på innvandringspolitikken til Frp og gjøre noe med den. Nå vet ikke jeg når Keshvari kom til Norge, men hadde Frp styrt landet, er det ikke sikkert han hadde kommet inn, sier Eddie Whyte.

Barneombudet vil forby skolegudstjenester, konfirmantundervisning og bordbønn i skolene

Norge I Dag:

Kristne barn burde også ha rett til å bli hørt Anne Linboe!
Barneombud Anne Lindboe, sier i sitt høringssvar til Stålsettutvalgets utredning, at det bør bli slutt på skolegudstjenester og bordbønn i skolen, skriver avisen Vårt Land.











Barneombudet mener at «skolegudstjenester er et problem for dem som ikke har en tro eller er religiøs på en annen måte».

Bakgrunnen for forslagene skal være noen bekymringsmeldinger fra ulike foreldre. Hun påpeker at andre religiøse grupper ikke har lignende muligheter til å ha en alternativ markering, og sier:

-Foreldrene har full mulighet til å ta med barna sine i kirken hver helg og hele året. Det er ikke nødvendig at det skjer i skoletiden. Elever kan reise på ekskursjoner til en kirke og snakke med en prest uten at det er forkynnelse, men ikke delta på en gudstjeneste.

Vårt Land har spurt tidligere generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Shoaib Sultan, hva han synes om saken:

-Jeg personlig mener at det ikke er noe problem å være tilstede på gudstjenester dersom jeg slipper å være aktiv deltager. Men det er bedre med påmelding til gudstjeneste enn at en må melde seg av. Slik blir det enklere for dem som vil å få slippe, sier han til avisen.

Vil skjerpe kravene for friskolene
Lindboe vil gjøre det ulovlig for friskoler å ha obligatoriske andakter.

-En andakt bør en tolvåring få slippe dersom han eller hun ikke vil høre på, sier barneombudet. Barnets religionsfrihet bør gjøre at det for eksempel får gå ut av rommet der andakten er, sier barneombudet.

Rektor Ove Johan Kopperstad, ved Møre ungdomsskule reagerer sterkt på barneombudets høringssvar.

-Andaktene våre er en del av det pedagogiske grunnlaget. Dersom en elev ikke ville delta, er han fri til å slutte på skolen. Det virker som om Lindboe ikke forstår helt hva en friskole er, sier rektoren.

Nøytral
Når Vårt Land spør barneombudet om dette betyr at all religiøs praksis og alle religiøse uttrykk bør vekk, svarer Anne Lindboe:

-Ja, skolen bør være livssynsnøytral.

Kirkelig pedagogisk senter (IKO) mener at det er en illusjon å tro at man kan ha en livssynsnøytral skole.

– Ingen ting er nøytralt, og vi mener at det er viktig å åpne for ulike religiøse uttrykk. Når det gjelder skolegudstjeneste bør en arbeide for god praksis innenfor regelverket, i stedet for å skrinlegge hele ordningen. Elever lærer mer av å komme på gudstjeneste og se enn å bare lese om det, sier direktør Haakon Korsgaard.

De Kristne: Det er nå det gjelder

Norge I Dag:
– Det kommer en overraskelse valgdagen 9. september, sa partileder for De Kristne på Forum Scene, da partiet hadde valgkampmarkering i Bergen.

Torsdag 29. august hadde nykommeren De Kristne markering på Torgalmenningen i Bergen og samling i Forum på kvelden. Med på markeringen var partileder Erik Selle, 1. kandidat i Hordaland Trine Overå Hansen og partisekretær Terje Simonsen.

Leder for De Kristnes Ungdom, Olympia Ahenkorah, 27 år og jusstudent, født og oppvokst i Ghana, hadde kommet fra Oslo for å delta. Hun nevnte kristendomsundervisningen på skolen som sin hjertesak.

Den 47-årige partilederen Erik Selle hadde et langt, informativt innlegg, hvor han begrunnet De Kristnes eksistensberettigelse i norsk topp-politikk. Han beskrev dagens politiske debatt som en selskapslek hvor de alvorlige sakene ikke blir tatt opp. Selle var innom et spekter av temaer som familie og ekteskap, Midtøsten-politikk, norsk bistand og politiske utnevnelser i politiet, for å nevne noe.

Partilederen reagerer på det han karakteriserer som «ugjennomtenkte utspill om sammenblanding av kristendom og politikk», i media den siste tiden. – Alle partier har en ideologisk plattform, understreket han og viste til at det var kristendommen, med haugeianerne i spissen, som la grunnlaget for samfunnet og velstanden i Norge.

Terrorregimer mottar norske bistandsmidler

Selle mener norsk bistand fungerer mye som avlat, der en er mer opptatt av å gi ut enn av resultatet av støtten.

– Mye terror finansieres av bistand. Abbas mottok 623 millioner kroner i bistandsmidler i fjor. Vi er verdensmestre i snillhet, men har ikke tatt stilling til effekten av bistandsmidlene. Svake, korrupte regimer gjør seg avhengig av bistand, og så skal dette være kontroversielt å ta opp, sa han. Han viste til at utenriksminister Espen Barth Eide har dratt samme konklusjon, om at norske bistandspenger har gått til våpensmugling og terror.

– Gjennom Norad har store pengebeløp gått til marxistdiktatoren Mugabe i Zimbabwe, fortsatte Selle oppgitt.
Han viste også til at afrikanere ber Norge om å erstatte passiviserende bistand med investering, partnerskap og lån som gjør at fattige kommer seg inn på markedet.

Erik Selle gikk i fortsettelsen løs på norske politikere som anser 2-statsløsning i Israel som en enkel løsning. – Antisemittene og nazistene ville ha jødene hjem til Palestina etter krigen. I dag vil de ha dem ut av området. Å få til en tostatsløsning er vanskelig når Abbas vil ha en jøderen stat, understreket han.

Partilederen mener det er helt avgjørende at De Kristne er med for at en borgerlig regjering skal få en ny kurs i Midtøsten-politikken.

– Vi står i realiteten ved et veiskille for landet vårt, og da er det viktig at De Kristne kommer på banen. Vi må få Israelsvennene inn på Stortinget. Vi kan ikke ha en regjering som ikke ser forskjell på et fritt demokrati og totalitære regimer, sa den tidligere pastoren for Bærum pinsemenighet, som nå er bosatt i Oslo.

– Jeg drømmer om et Norge med et nytt syn på Israel. Jeg drømmer om å få være med og prege norsk utenrikspolitikk. Jeg har nesten en fysisk lengsel etter å få være med og sette en ny kurs for landet, sa Selle til de frammøtte De Kristne-sympatisørene i Forum.

En borgerlig flertallsregjering essensielt

Ekteskapsloven står også på agendaen for det nye kristenkonservative partiet. Partilderen refererte fra en undersøkelse i Aftenposten, der de ulike Stortingspartiene ble spurt om hvem som skal få gifte seg. Bare KrF svarte at det må være to personer av ulikt kjønn, mens Frp har valgt å fristille medlemmene sine i saken.

Selle mener det framstår som underlig at KrF ikke velger å samarbeide med det partiet som står nærmest KrF her og opplever at partileder Hareide anser kampen om ekteskapsloven som avblåst.

– Ingen vil ta opp kampen for barns rett til å kjenne sin far og mor. KrF roter det til igjen ved ikke å ville samarbeide med Frp, var 47-åringens bekymring. De Kristne ønsker derimot å bidra i en ny borgerlig flertallsregjering, sammen med Høyre og Frp. Selle har sett seg lei av det han omtaler som borgerlig kaos.

– KrF vingler så mye. Det virker som de ikke vet hva de vil. Sist gang ble resultatet 4 nye år med sosialisme. Vi trenger en ny regjering som er handlekraftig, sa De Kristnes leder torsdag kveld.

Spikers Corner ønsker dere et Godt valg 2013

torsdag 5. september 2013

Nina Karin Monsen: Stem på De Kristne!

Nina Karin Monsen:

Menneskesynet kommer først - politikken følger etter

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å stemme denne gangen. Jeg ville ikke gi min stemme til et parti som er med på å endre menneskesynet i negativ retning. Det er hva de partiene gjør som aksepterer homoekteskapet for å gi homoseksuelle og enslige adgang til barnemarkedet. Jeg tror ikke det er stor forskjell på den såkalte venstresiden og høyresiden når det gjelder fundamentale menneskerettigheter, begge fløyene er nå med på å ødelegge menneskesynet.





For vel to år siden traff jeg Erna Solberg og hadde en liten prat med henne. Det var på Oslo Symposium 2011. Jeg spurte henne direkte om hun hadde latt sitt ekteskap overføre til den homofile ekteskapslovgivningen om vi som allerede var gift hadde fått samme muligheter som partnere fikk til å samtykke til lovendringen. Hun svarte kort og kontant JA.



Erna vil altså ikke anerkjenne ekteskapet mellom mann og kvinne som det eneste sanne ekteskap, eller barnets rett til å ha en far og en mor. Erna vil antagelig også at barn skal trenes opp til å bli kjønnssensitive, og ikke kjønnsstereotype, som den nye pedagogikken kaller det. De vil at barn skal fra tidlig alder trenes i å gå imot sitt naturlige kjønn og leke med kjønnsforskjeller. Barn skal eksperimentere med seg selv under voksnes overvåking. Forstyrret barndom og tap av sosial identitet er en av konsekvensene av homofil ekteskapslov.


De Kristne anerkjenner forholdet mellom mann og kvinne som det fundamentale, naturlige forhold og substansen i ekteskapet. De vil reversere ekteskapslovgivningen og de anerkjenner barnets rett til far og mor i norsk barnelov. Som bekjent mistet barnet rett til far i 2009. Barnelovens § 4a sier at barnet ikke har rett til både far og medmor. Snart mister barnet rett til mor.


De Kristne anser barnet som en fullverdig person fra unnfangelsen av. Det er partienes syn på barnet som forteller hva slags politikk de vil føre. Hvis politikerne ikke beskytter barn mot villfarelser, løgner og illusjoner, kan de neppe være egnet til å styre landet.


Link til Nina Karin Monsens hjemmeside: ninakarinmonsen.no

mandag 2. september 2013

Boken «Norsk Jihad — muslimske ekstremister blant oss»

Sakset fra Dagbladet


ANMELDELSE: I sommer publiserte journalist og eks-radikaler Lars Akerhaug et bekjennelsesskrift på minervanett.no der han forklarte at han var gått fra å være venstreradikal — «et politisk syn uten rom for tvil» — til å bli tolerant liberaler.

Han hadde vært aktiv i rest-AKP og anti-globaliseringen, og omvendelsen følger kjente spor: Plutselig skjønte han at livet er mangfoldig.




Det er vel ikke verdens største aha-opplevelse, men hos Akerhaug gir den et fortrinn til å forstå ungdom som søker mot en intolerant verdensanskuelse i forsteinet forståelse av islam.

Såkalt vanlig norsk ungdom går inn i grupper som vil ha steining av utro kvinner, offentlig pisking og kapping av tyvers hender.

De fabler om «kalifatets» gjenopprettelse, legalt flerkoneri og ubegrenset tilgang på jomfruer i paradiset.  


Arabiske navn i morgengave

Boka «Norsk jihad» portretterer skikkelser i det ekstrem-muslimske miljøet, med intervjuer, reportasjer og kildestudier. Vi møter Arfan Bhatti, Mohyeldeen Mohammad, noen etnisk norske konvertitter (som har fått arabiske navn i konverteringsgave) og en del anonyme kilder som enten ikke tør stå fram eller som har bestemt seg for ikke å ville delta i boka likevel. Akerhaug gjør godt rede for dette. Ofte har personene tre identiteter. Et register ville hjulpet oss å finne fram i skogen av stereotype navn.  

Teksten virker veldokumentert og gir, til tross for sin klare avstandstagen, god framstilling av logikken i ekstremistenes resonnementer. Overgangen fra lokale konflikter til verdensomspennende jihad, med antisemittiske konspirasjoner som sentral ingrediens, kunne likevel med fordel vært ytterligere belyst.

Forfatteren spør seg hvorfor det har vært så lite fokus på algeriske ekstremister, når mange fra Algerie jo er sentrale i de internasjonale kampene.

Ja, det er pussig, men kan ha sammenheng med at ledende krefter i Vesten aldri har ønsket å ta inn over seg kompleksiteten i den algeriske tragedien. Og Algerie er et slående argumentet for den som prøver å rekruttere rotløs ungdom til kamp mot demokratiet.


Olje, gass, vin og geiter

I Algerie-konflikten finner du alt — olje og gass, fruktbart jordbruksland som brukes til å dyrke fransk vin mens geiter gresser i karrig ørkenlandskap, et demokratisk valg som ble torpedert fordi folket valgte «feil», og påfølgende bestialsk konflikt der Frankrike har støttet det korrupte diktaturet.

Er dette demokratiets tilbud? Ja, dessverre kan det se slik ut.

Men derfra til å drømme om en evig Guds lov som en gang i middelalderen ble åpenbart i en arabisk ørkenhule, med krav om lemlestelse av vantro og tildekning av jenter, er underlig. Bør ikke mennesker heller gå videre enn tilbake?  


Mye ugagn

Akerhaug er arabiskkyndig og har kommet seg inn i Facebook-grupper og andre fora. Han er en djerv journalist og skriver levende og nyansert. Han forteller at de som har vervet seg til hellig krig de siste ti årene er ca 500, fra hele Europa.

Det totale antall muslimske ekstremister i Norge skal være mellom 50 og 100.

Kanskje ikke mange, men også få mennesker kan stelle til stor ugagn. Og det vet Akerhaug fra sin tid på det han engang trodde var venstresiden.

Boken anbefales, og kan bestilles på Mifftorget HER