NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

onsdag 31. juli 2019

Masseinnvandring til Noreg og Norden er dårleg klimapolitikk

Av Norvald Aasen. 

Til Cato Husabø Fossen, Nrk

Viser til innslaget om klima og forbruk av verda sine naturressursar på Dagsrevyen den 29. juli, 2019.

Eg merka meg, og det gjorde sikkert mange andre også, at du ikke våga å nærme deg, eller nemne, elefanten i rommet, nemleg folkevandringar og den eksplosive folketilveksten i mange u-land.

Ved folkevandringar i våre dagar med ein stor verdsbefolkning er vel folkevandringar til industrialiserte samfunn, som t.d. Noreg og dei fleste andre land i Vesten, med på å auke forbruk med påfylgjande forureining og forsøpling. Ein kan ikkje forflytte millionar av menneske til vår del av verda utan at ein samstundes aukar forbruket som desse menneska vil finne rom for grunna gode trygdeytelsar og høge løner. Ein treng ikkje arbeide for å kunne ha eit høgt forbruk, det syt dei sosiale ytingane for. Men nett desse viktige elementa held både du og Bård Vegar Solhjell godt skjult og tåkelagd i dykkar reportasje.

Solhjell nemnde også at natura og klima grip inn i alle ting som omgir oss, men som naturleg er for ein representant for eit politisk parti som arbeider for auka folkevandring til Noreg, nemnde han ikkje korleis slike vandringar påverkar klima, miljø og naturressursar i mottakarlanda. 

Eg vil heller ikkje unnlate å nemne at dei aller fleste media, også Nrk, argumenterar meir enn gjerne for Noreg som innvandringsland, og legg ikkje band på seg når det gjeld å traksere, hetse og latterleggjere personar og grupper som argumeterar for at tida med folkevandringar snarast må ta slutt. Dette ikkje minst for å redde klima, natur og oppretthalde nasjonale samfunn som ynskjer fred og fridom.

Folkevandringar har alltid ført til at tidlegare samfunn med tilhøyrande folkegrupper har vorte destabiliserte, folkegrupper har vorte fortrengde og i visse tilfeller forsvunne. Det verkar rart for meg at nærmast ei samla venstrevridd media i Noreg og Vesten ynskjer seg fleire døme på slike samfunns- og folkeoppløysingar.

Det ville vel også vere eit gode for klimaet om politikarar og mediafolk fresa mindre rundt vår klode med forurensande bilar og fly. Og ein innhenta framandbefolkning ville ha mindre trong for lange feriereiser til sine heimland om dei fekk lov å vere i sine eigne land og bygge desse til gode framtidige samfunn for seg og sine. 

Alt tel her, Cato Husabø Fossen!

Norvald Aasen, indre Åsen, Brekka 115, 6983 Kvammen
Tel: 57731844

(Brevet er også sendt til ulike nettstadar der vi i våre dagar får lov til å uttrykke eigne meiningar og å få meir sannferdig informasjon enn det dei tradisjonelle media er villege til å gi oss)

tirsdag 30. juli 2019

Torbjørn Røe Isaksen og Document.no

Av Hallgeir Oppraak. 

Når både en aktiv spaltist på et populært og innflytelsesrikt forum og en næringsminister fra Høyre begge går fem på og viser sin intellektuelle utilstrekkelighet for «allmuen», skal man sperre opp øynene og høre godt etter. Det har nemlig i seg selv et budskap som ikke er så lett å få øye på.

Det begynner med en kronikk næringsministeren skriver i Vårt Land. Derpå kaster spaltisten Kristian Skaug seg på vogna og kritiserer ministeren ned i støvlene. Tror han. Document

Mitt poeng er at begge savner noe, noe superviktig, noe de overser eller ikke vil se. De havner begge opp med å bortforklare islam, begge på hver sin måte, den ene ved å forsøke å forklare hva islam er og den andre ved å forsøke å forklare hva islam ikke er. Men begge ser de islam ut fra en og samme blindvinkel, de ser med andre ord «by default», ved ikke å se. Islams essens eksisterer ikke for dem. De er begge essensielt blinde. De mangler dessuten teologiske begreper og dermed også forstand, i og med at forstand er evnen til å formulere og forstå begreper.

I praksis medfører denne innbakte blindvinkelen, som egentlig er en forestilling om at islam kan betraktes utenfra, og bare utenfra, at både næringsministeren og spaltisten setter seg i den posisjon at de blir nødt for å se nøytralt på islam. 

Islam legges frem til disseksjon, som om islam allerede var et lik og derfor uten agens, (skjønt til og med et lik kan ha agens), som om islam ene og alene er forstå som et objekt man kan tøye og vende på, måle opp, skjære i og forta en obduksjon på. 

Både minister og spaltist blir stående med munnbind over operasjonsbordet og nikke til hverandre. De er skjønt enig om islam nå engang er avslørt og alle prøver analysert, og dermed kan de to gå hjem hver til sitt og spise god middag med familie eller fortryllende venner, venner som får høre at islam nå en gang for alle er ufarliggjort, for ikke å si uskadeliggjort, - for å uskadeliggjøre islam i seg selv, nei, det faller det ikke noen av disse to inn å ville tenke på, enn si ville. 

De har bestemt seg for at islam tross alt ikke er verre enn summen av alle de enkelte, muslimer på jorden. Og alle mennesker er jo gode, og da følger det av seg selv at islam er fredens religion, at islam som det den er, er god. 

Og konklusjonen er selvinnlysende: Islam er fred fordi islam er god, eller helst: Islam er god fordi islam bekles av mennesker som på bunnen av er gode. Og hvis noen muslimer skulle være onde, så er det fordi mennesker har gjort dem onde, alt i høyden påspedd litt genetikk, som ikke lar seg styre av miljøet, slik behavioristen Skinne mente. 

Skinner trodde at mennesker via betinget læring faktisk kunne opplæres eller dannes til å bli gode mennesker, ja, hva som helst. For å få bevist dette, måtte imidlertid Skinner selv ty til metoder som ikke aksepteres som etisk forsvarlige i dag. 

Næringsministeren og spaltisten minner meg ikke lite nettopp om Skinner og hans metode, selv om hverken spaltisten eller næringsministeren skulle falle for fristelsen til å ville avlære muslimene selve islam, dvs «de midlertidig og uskyldig onde muslimene», de muslimene som altså i utgangspunktet er gode og fredelige. 

Det de sier er at «liket» de nettopp har endenvendt er «friskt», og – unnskyld meg hurtigtastene her – ufarlig, eller i hvert fall nesten ufarlig. Vi har med andre ord ingenting å frykte. Analysen blir stående og det er det vi har å skulle rette oss etter, for ministeren og spaltisten er normative, må vite. Og de tør nesten å si det høyt. Den eneste forskjellen mellom dem er at ministeren ikke eiere skepsis, mens den andre uttrykker skepsis, uten helt å kunne forklare denne sin skepsis. Han er ute på «emosjonsgaleien». Her er det snakk om preferanser og muligheter for konsensus. Noen grunnleggende uenighet om essensen og essensielle definisjoner, droppes ut av syne og skal trives best ute av sinn. 

Det er en katastrofal måte å nærme seg hele horisonten på.  

Det underlige er at næringsministeren og spaltisten uten at de merker noe av det selv, faktisk inntar Skinners posisjon når det kommer til islam og muslimer. (De gjør for så vidt denne samme bommerten som førsteamanuensisen Lars Gule, som aldri kommer til å innse at islam har essens og agens). 
Som implisitt avhengig av å legge an et «betinget læringsperspektiv» på muslimer og islam, kommer dessuten ministeren og spaltisten begge til å vikle seg inn en betydelig «intellektuell blemme», i og med at de faktisk alt ovenpå faktisk bygger hele perspektivet sitt på en sirkelslutning: Muslimer er gode, derfor er islam god.  Eller enda verre: Muslimene er gode fordi de er muslimer. Eller verst: Fordi islam er god, så er muslimene gode.

Og dessuten: Hverken ministeren eller spaltisten får med seg at islam faktisk er en tro, en gudstro, en tro på islam – Allah og profeten, pluss Koranen, hadith og sharia - som selve grunnstenen i tilværelsen og som den ene, enkle og klare tro som gir muslimene den dypeste mening og det største håp. De ser ikke at Allah er deres mål, at profeten er deres leder og at Koranen faktisk er deres grunnlov, som ikke kan endres. 
Røe Isaksen og Skaug ser ikke ut til å ha fått med seg at islam inviterer til inderlighet, en dypt personlig tro, et indre anliggende hvis introverte løsning løser en muslims alle problemer, helt uten unntak. Røe Isaksen og Skaug tillater ikke religionen islam sitt krav på det indre menneske, ja, hele mennesket. Røe Isaksen og Skaugs tilnærmingsstrategier blir deretter. Man skal for alt i verden ikke nærme seg hellig grunn, det området som er fredet for all argumentasjon. Deres holdning til islam og muslimer blir derfor overflatisk. De tar hverken kristentro eller islam på alvor. 

Den tro ministeren og spaltisten har, er i høyden en vag og åpen eller inkluderende og hypertolerant tro. Sin egen barnetro har de nok for lengst har lagt død, eller i hvert fall øde. Den har ikke vært god nok for det åpne og globalistisk rettede store, internasjonale tros-markedet, et trosmarked som er mer eller mindre skapt eller konstruert for det formål å redusere og dekonstruere kristentroen. I den grad de måtte ha gudstro, er den godt skjult, men uten gudstro, er det umulig å forstå muslimsk gudstro. De ser kanskje for seg det formålstjenlige i å skape en ny over-gud, en gud både muslimer og ikke muslimer kan integrere seg inn i, eller bli assimilert opp i. Ja, det er nok slik de prinsipielt tenker og ønsker. Dette premissgrunnlaget legger så alt til rette for den holdning de vil at folk skal ha, ikke bare til muslimer, men like mye til ikkemuslimer og andre som er helt uten trospremisser og som derfor er gudløse. Ministeren og spaltisten henvender seg egentlig som gudløse mennesker til gudløse mennesker. De har antakelig funnet sin gud for lett, eller kanskje til og med for vanskelige eller på en eller annen måte for grusomme. (Infantile tanker).

Å tro at de kan forstå islam uten et seriøst trosperspektiv i bunnen eller i en helt annen troshorisont, et helt annet gudsbilde og dermed et helt annerledes, aktivt og velformulert, informativt, fundament å bygge på, vil islams essens for dem forflyktiges og egentlig bli borte for alltid for dem begge. De kan derfor ikke sies å være noen gode læremestere eller normativt kulturelle eller politiske aktører i det virvar, den forvirring og den fortvilelse som er oppstått, og som ikke vil gå over av seg selv med det første. Snarere tvert imot.  

«Muslimhat er en sikkerhetstrussel», skriver Røe Isaksen. Skaug sier at dette er en god definisjon på begrepet muslimhat. Skaug mener at det er bedre å skrive om hat enn om rasisme eller «islamofobi»:

Røe Isaksen og Skaug ser ut til å være enig i at muslimhat er et systematisk hat og mistenkeliggjøring av en hel gruppe mennesker, utelukkende fordi de er hvem de er. (Her gjør Røe Isaksen en virkelig stor tabbe. Han forsøker å koble islamskepsis til jødeforfølgelse. Jødene ble forfulgt for hvem de rent genetisk var, ikke på grunn av sin tro. I dag er det ingen meg bekjent som tror at islamskepsis retter seg mot muslimer på grunn av hvem disse muslimene er i kraft av de skulle være genetisk betingede muslimer). 

Muslimhat forutsetter at islam er en voldelig religion og at muslimer ønsker å bytte ut befolkningen som erobrere, de er lojale bare til sine egne, ikke til vertslandene, de kan ikke være gode nordmenn. 
Fordi islam er fæle greier, er ingen muslimer gode borgere eller engang bra mennesker, og derfor kan de drepes. Sier Røe Isaksen, for liksom å lekse opp. Men de han rammer, er et så forsvinnende lite mindretall at de kan neglisjeres, (bortsett fra av PST). De aller fleste i dag vet at det er ingenting i islam som forbyr muslimer å følge landets lover, inntil islam overtar totalt, og det er som kjent, i det blå, for å si det mildt. Røe Isaksen undervurderer her sitt publikum. Han «tror» på illusjoner. 

-Men det er veldig mange som synes at islam er fæle greier, men nesten ingen som ønsker å ta livet av tilfeldige muslimer eller alle muslimer, skriver Skaug. Men det er altså helt sant at islam er en voldelig religion, både i teori og praksis. Se på islams blodig grenser osv, byr Skaug.

Islams lære er inkompatibel med det norske samfunnets verdier. Dette sier Skaug uten å blunke og i det har han helt rett, hvis man først skal essensialisere islam, (noen som er absolutt nødvendig å gjøre i visse kontekster).

Muhammed – alle muslimers rollemodell, ifølge Koranen - var en verre person enn de fleste muslimer, skriver Skaug, mens Jesus var et bedre menneske enn alle kristne. 

Dette var interessant sagt av Skaug. Han ser antakelig ikke lenger enn til at Jesus var en god mann, men for øvrig ikke Gud. (Men ok, denne vinkelen er bare ikke Skaugs anliggende her og nå, får vi tro … ).

De fleste europeere ser og forstår dette og ønsker full stans i all innvandring fra muslimske land. Tre fjerdedeler av de spurte i Tyskland sier at islam ikke hører hjemme der til lands. Et Europa som blir sterkt preget av islam, er ikke lenger Europa. Påpeker Skaug, igjen helt korrekt.

Røe Isaksen ser ikke dette, mener Skaug. Han definerer muslimhat som en sikkerhetstrussel, men ser ikke at islam er en mye større sådan.

Røe Isaksen lar seg så intervjue av Vårt Land. Avisen spør: – Christian Tybring-Gjedde sa … på Frps landsmøte, at muslimer er uintegrerbare. Rammes han av kronikken din?

– Jeg er grunnleggende uenig, svarer Røe Isaksen. Tusener av bevis på at han tar feil går rundt på gatene hver dag … at mange som kommer … er ekstremt vanskelige å integrere, også på grunn av kultur. Men det gjelder ikke bare muslimer.

Kommentar: Islam betraktes her primært som en kultur. Det er et stygt mistak. Islam ifølge islam selv står over kulturer. Allah er ikke kulturelt betinget. Muslimer som hevder dette, blir av de høyeste lærde innen islam truet med beskyldninger om apostasi, vi finner flere eksempler på dette ved al-Azhar-universitetet i Kairo fra nyere tid, helt frem til i dag. 
Dessuten, og dette er viktig å se: Den såkalt kristne avisen Vårt land forsøker her å skremme Røe Isaksen i den hensikt å få isolert Tybring-Gjedde fra det gode apostelselskap. Det innebærer en praktisk utestengelse på livstid for Tybring-Gjedde og denne maktbrynde og hersketeknikk er på ingen måte ny for avisen, se her.

Skaug: Røe Isaksen tar ikke innover seg hva Ruud Koopmans har funnet ut etter 20 års forskning: Det finnes ikke noe eksempel på vellykket integrering av muslimer i et vestlig samfunn. Og forklaringen er islam.

Røe Isaksen: Hvis man derimot mener ingen muslimer noensinne kan integreres, og dermed per definisjon ikke er lojale, norske statsborgere, så krysser man en grense. Men har Tybring Gjedde ment dette?

Statsråden ser ikke det dypt problematiske på gruppenivået, skriver Skaug. Røe Isaksen roser Aftenpostens hus-islamist Mohammed Usman Rana. Rana beklager der at ytre høyre ikke har tatt den intellektuelle kampen mot antimuslimsk ekstremisme – som Vestens muslimer etter hvert har tatt mot konspirasjonsteorier om Vesten – i egne rekker.

– At muslimer i praksis er «femtekolonister», er konspirasjonsteori …  noe ved islam er truende eller voldelig uansett hvor norsk du er på utsiden, sier Isaksen. (Og dette må vi til livs, mener Røe Isaksen).

Røe Isaksen mangler, skriver Skaug: Praktisk talt ingen sier at alle muslimer er med i en femtekolonne, men det fins en femtekolonne, legger han til. (Sjekk Koranen selv og finn det juridiske grunnlaget for dette, selv om femtekolonne som ord ikke blir brukt).

Rana avviser forestillingen om sammenstøt mellom sivilisasjoner, (Huntington), han sidestiller et moskéangrep i New Zealand og et annet i Quebec med et høyt antall islamske terrorangrep, og underslår at islamterroren har basis i islams lære … 

Røe Isaksen tar også avstand fra islamkritiske Human Rights Service (HRS):

– Jeg leser dem lite … de bygger opp under tanken om at en ikke kan være ordentlig norsk hvis man er muslim, sier Torbjørn Røe Isaksen. Han har gjort en islamsk synsvinkel til sin egen. Fallet er dypt, skriver Skaug dystert. 

Felles for Skaug og Røe Isaksen er at de begge har lagt seg til en sjargong, en måte å snakke om tingene på, tilnærme seg dem på og ja, en sjargongaktig måte å tenke og resonnere på om tingene. Og resultatet blir blekt, svakt og uttrykk for alt annet enn fremtidshåp, snarere tvert imot.

Begge reduserer både kristentroen og den islamske tro til «friske lik» de har kontroll over, til de grader. Islam og kristendom er verken teologi eller politikk. Alt dreier seg om sjargong og måter vi snakker om «problemet» på. Løsningen er å plassere seg i en posisjon som ligger himmelhøyt over den posisjonen kristentroen og islam i seg selv argumenterer ut fra. Både Røe Isaksen og Skaug snakker innenfor det paradigme jeg kaller SAP og hvor psykologi, sosiologi og antropologi trumfer filosofi, teologi og juss i dypere forstand. Mennesker flest anvises et sted å være på i tilværelsen hvor Gud og tro ikke finnes. Heller ikke finnes gudsbildet, det glade budskap om at guds lov er innskrevet i alle folks hjerter. Hverken synden eller syndene i kristentroen eller i islam finnes. Det som finnes og som står klart er imidlertid at både Røe Isaksen og Skaug faktisk tenker mer likt islam om mennesker, om gudsbildet, om virkelighetsoppfatning og verdigrunnlag enn hva de tanker som ligger langt nærmere den kristne tro gjør. 

I islam regner man ikke med noen arvesynd, det fins ingen guds lov som er skrevet på hjertene og heller intet lys som skinner i alle og som er det lys Gud selv har skapt for menneskene. Det finnes heller ingen stedfortredende lidelse, frelse eller nåde i islam og Allah avviser selv at han skulle ha noe med kjærlighet å gjøre, og alt ligner på det paradigme både Røe Isaksen og Skaug snakker og argumenterer innenfor. At alle mennesker er født i Guds bilde og likhet, er en helt fremmed tanke i islam. Islam er dualistisk: Muslimer har pr definisjon en høyere verdi enn ikke-muslimer. Slike ting kommer Røe Isaksen og Skaug ikke inn på. Antakelig ville de gå langt for å unngå å komme inn på slike teologiske grunnforutsetninger. 

Det er dermed ikke bare Røe Isaksen som har falt dypt, nei, det er også den ellers så islamkritiske spaltisten Kristian Skaug.

Hallgeir Oppraak

mandag 29. juli 2019

Skrekkscenario fra Sverige etc.

Av Dan Odfjell. 

På Resett 14/7/19 skrev Jan Schibbye Hervig en kronikk med tittelen «Systemkollaps i slow motion» som hadde fortjent norsk medias gjengivelse for å vekke hele det norske folk til innvandringens "svenske” nedsider. Nettopp fordi NRK og andre gjør det tvert motsatte, de søker å søvn-tildekke oss realitetene på bakken. Hvorfor? Fordi virkeligheten skjemmer dem, ja røper dem som de rene kollaboratører mot vårt land og til en Sverige-tilsvarende nasjonal ulykke. 

Riktignok er ikke Norge kommet like langt, men allerede opplever vi dramatiske innhugg i vår oljerikdom som konsekvens. Noe våre politikere heller ikke vil innrømme, fordi de mange arbeids-uvillige innvandrerne sammen med våre økende pensjons-forpliktelser gjør dagens politikk ikke bærekraftig. Hele oljerikdommen er allerede øremerket fremtidige samfunns forpliktelser.

Når selv den svenske kommunistavisen «Flamman» reagerer med sterk bekymring over utviklingen der borte er det iallfall tegn på alvorlig oppvåkning hos søta bror. Siden den avisens  lederartikkel 23. juni har det helt bemerkelsesverdige skjedd at Kristdemokratane åpner opp for kontakt med det lenge spedalsk-behandlede Sverigedemokratarne - fordi sistnevnte er innvandringskritisk. Altså, endelig tegn til politisk realisme. Hele Europa begynner å se tegningen, selv i Angela Merkels Tyskland begynner folk å reise seg i protest. I England har befolkningen tapt nær all tillit til politikerne og vil ut av EU. Nå med Boris Johnson nettopp valgt til ny statsminister.

Erna Solberg, lever du og Høyre totalt i deres eget ekko-kammer? Har du ikke konservative ærlige rådgivere som tenker og tør det norske folkets beste? Ser eller forstår dere ikke åndskampen under farlig utvikling - når dere sågar medfølger EU og FNs innledete krig mot ytringsfriheten - ensidig for å få has på islam-kritikken. Når det utvilsomt er kristendom som er forenelig med vestlig demokrati, slettes ikke islam og Sharia-lov. Av inntrengere en medbrakt kultur fra verdens dysfunksjonelle islamske stater. Skal vi kopiere disse, er det politikken?

Og med midt-østen nå rensket for kristne, enten dyrisk drept, fordrevet eller gjennom voldtekt og/eller seg tvangs-underlagt en fanatisk totalitær verdens-bevegelse. Og likevel tør vår regjering og dens elite-globalister ikke annet enn passivt å late islamismen velkommen. Her kan man snakke om et selvmords paradigme som var vi en ekstrem religiøs sekt uten sans eller samling overhodet. Eller er det som på en sykkel hvor det gjelder å sykle ellers faller både den og makten? Men se, de mer edruelige europeiske tidligere øst-blokk landene har aldeles ikke glemt hva det betyr å være overnasjonalt styrt. De praktiserer en annen politikk for ikke å tape nasjonal suverenitet og frihet.

Det synes meg noe krampaktig kommet over konsensus tenkningen og våre riksmedier nå. Når mange og økende nå føler at noe er galt, at vi er på feile farlige veier. Er det derfor politikerne nå «sykler» som desperat for ikke å måtte innrømme «syndefloden» og fallet.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.

søndag 28. juli 2019

Jeg har alltid hatt lyst til å kjøpe meg en seilbåt og bare seile avsted

Andakt av Spikeren. 

Igår satt Kirkehøyden og jeg på verandaen og speidet ut over innsjøen. Da sier plutselig Kirkehøyden: "Jeg har alltid hatt lyst til å kjøpe meg en seilbåt og bare seile avsted." - Ja, svarte jeg; da blir du som Jona, som heller ville dra til Tarsis enn å forkynne Guds Ord til hedningefolket i Ninive... Og dermed var en spontan bibeltime på gang.

Det sies at Tarsis var en fønikisk koloni i Spania ved Guadalquivir i nærheten av Cadiz, med rike sølvgruver. Også jern, tinn og bly ble hentet derfra. Kanskje vi kan si at Jona heller ønsket å tilbringe "Herrens glade dager" i Tarsis, istedenfor å utsette seg selv for hån og spott ved å gå ut og forkynne Guds Ord til hedningene?

Kanskje vi også kan se på Jona som et bilde på jødene, som riktig nok er Guds utvalgte folk, men som ennå idag mener at budskapet og løftene bare tilhører dem?

Uansett: Resultatet av at Jona valgte å rømme fra Guds kall og bare seile avgårde, ble som vi leser i Jona 1,4: "Men Herren sendte en sterk storm over havet. Det blåste så hardt at skipet holdt på å bli knust." - Og er det noe jødefolket har erfart opp gjennom hele historien så er det storm, med hat og forfølgelse hvor enn de kom.

Går vi videre i beretningen, ser vi at Jona gikk ned i skipets nederste rom der han la seg til å sove midt i stormen. Dette minner oss sterkt om Jesus som lå og sov i båten mens disiplene var redde for at de skulle gå under, slik vi leser i Matt 8,24-25 "Da blåste det opp en kraftig storm over sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus selv sov. De gikk bort og vekket ham og sa: "Herre, frels! Vi går under!

Det samme skjer altså i Jona beretningen som vi ser av Jona 1,6: "Skipsføreren gikk da til ham og sa: "Hvordan kan du ligge og sove så godt? Stå opp og rop til din gud! Kanskje guden vil komme oss i hu, så vi ikke går under.

Så sier Jona noe merkeligi vers 12: Han svarte: "Ta og kast meg i havet, så skal det stilne! For jeg vet at det er for min skyld den sterke stormen er kommet over dere."                                             

Hvordan kan vi så applisere disse ord fra Jona til Jesus? La meg gi dere følgende vers som klart og tydelig viser oss sammenhengen:

2 Kor 8,9 "Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: For deres skyld ble han fattig da han var rik, for at dere skulle bli rike ved hans fattigdom."

Fil 2,7-8 "Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik. I sin ferd var han som et menneske; han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død."

2 Kor 5,21 "Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet."

Jes 53,5-6 "Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham."

Så kaster de Jona i havet og han blir slukt av en stor fisk. På samme måte kaster jødene Jesus i dødens hav der djevelen forsøker å fortære ham. Dette kan man lese detaljert om både i Salme 69 og i Salme 22. Men siden Jesus selv var uten synd, var det umulig for døden å holde på ham, og etter 3 dager måtte djevelen spy ham opp igjen. Dette er det eneste tegnet jødene får som bevis på at Jesus faktisk var den Messias som han hevdet seg å være - og det tegnet holder i massevis ved Jesu oppstandelse fra de døde.

Mot slutten av Jona fortellingen møter vi en litt merkelig scene der Jona sitter på en høyde utenfor hedningebyen Ninive og venter på at Gud skal straffe hedningene som bor der. Jona har tatt sin tilflukt i en løvhytte der Gud hadde latt en kikajonbusk vokse opp slik at Jona ble velsignet med svalende skygge i den sterke heten. Men ingenting skjer og straffen som Jona forventer uteblir. På toppen av det hele lar Gud en slange stikke kikajon-busken slik at den visner og dør. Dermed mister Jona velsignelsene som Herren hadde gitt ham.

Så leser vi i Jona 4,1 "Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble harm."

"Men Gud sa til Jona: «Har du grunn til å være harm over kikajon-busken?» Han svarte: «Ja, jeg har så god grunn til å være harm at jeg kunne dø.»" (Jona 4,9).

"Da sa Herren: «Du er bedrøvet over kikajon-busken, som du ikke har hatt noe strev med og ikke fått til å vokse, som ble til på en natt og ble ødelagt på en natt. Skulle da ikke jeg være bedrøvet over storbyen Ninive hvor det bor mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og hvor det også fins en mengde dyr?»" (Jona 4,10-11).

Her avsløres Jona for den han virkelig er, og vi kan tilskrive ham flere roller:

Som vi har vært inne på tidligere, kan Jonas' oppførsel sammenlignes med jødenes selvhevdelse som Guds utvalgte folk, der de venter og håper på Guds rettferdige dom over hedningene, med all den urettferdighet, forfølgelse og hat som de har måtte tåle gjennom historiens løp. Mens i båten og i fiskens buk tilskrives Jona rollen som Jesus.

Men når alt kommer til alt, er Jonas' oppførsel egentlig et speilbilde av oss selv, der vårt eget Ego hele tiden står i sentrum. For det var ikke kikajon-busken Jona sørget over, men tapet av Herrens velsignelse. Vi bryr oss egentlig ikke om milliarder av mennesker må jobbe livet av seg for at vi skal bli velsignet med billige varer. Også i politikken ser vi hvordan lederne våre er villig til å ofre både land og folk til fordel for egen vinning, mens vi sitter på vår egen lille tue og ønsker Guds rettferdige dom over disse ugudelige hedningene som frarøver oss våre privilegier - eller velsignelser, om du vil.

Grunnen til at Gud ikke ødela Ninive var at både kongen og innbyggerne tok Jonas' advarsel på alvor og vendte om. Og det skulle ikke lange forkynnelsen til. For det eneste Jona sa var: "Om førti dager skal Ninive legges i grus!" (Jona 3,4). La oss derfor gå ut og gjøre alle folkeslag til Jesu disipler, fremfor å seile avgårde til Tarsis.

Spikeren

lørdag 27. juli 2019

Kjøper unge influensere og betaler millionbeløp for troverdigheten

Fra Nettavisen - av Gunnar Stavrum.

Nettavisen har i flere artikler vist hvordan Oslo kommune har brukt millionbeløp på flere unge bloggere og Instagram-profiler for å late som de blir grønne og miljøvennlige. Hensikten er å påvirke barn og unge.

Problemet er at den konstruerte virkeligheten mangler troverdighet. Et av miljøforbildene har eksempelvis bare i løpet av det siste året foretatt fem lange flyturer utenlands og bidratt til CO2-utslipp tilsvarende 10 år med normal kjøring med en bensinbil.

Normalt er ikke en 17-årings reiseaktivitet en sak for Nettavisen.

Men som Årets YouTuber i 2017 og med 80.000 følgere på Instagram er han et forbilde for mange unge. Og som betalt miljøforbilde for Oslo kommune blir det relevant å påpeke forholdet mellom liv og lære hos influenseren.

Det viser også hvor kynisk og farlig det er av Oslo kommune å bruke millionbeløp på å kjøpe unge påvirkere.

Les mer i Nettavisen.

fredag 26. juli 2019

Turkey Won't Confirm Erdogan Died from Heart Attack, Only that he's "Resting"


Following widespread rumors of Turkish president Rediep Tayyip Erdogan dying circulated social media, many are convinced that the Turkish premier is dead. This is compounded by the fact that Erdogan has not made any public appearances since the rumor began on Monday.
This also begs the question: If Erdogan isn’t dead, where is he? According to one source, he’s “resting”.
Balamir Göktuğ, a writer for the Turkish newspaper Günboyu, said on Tuesday that he inquired his sources at the Presidential Palace regarding Erdoğan’s whereabouts. He also asked if he was on vacation. However, he did not receive a clear response. The journalist added that Erdoğan postponed a meeting with bankers this week.
Abdülkadir Selvi, a writer with the Hürriyet newspaper is known for having a close relationship with Erdoğan. He said on Wednesday that the Turkish president was “resting”. He did add however that Erdogan would commence a meeting with heads of the ruling Justice and Development Party (AKP) on Friday.
Selvi noted that the meeting was “critical”. That’s because the Turkish president was insinuating a new party strategy. Selvi said Erdoğan plan to make changes to his cabinet as well as the paradigm of the AKP. After that, he plans on launching a new tour of the country.
Erdogan allegedly sent a congratulatory tweet to newly appointed Prime Minister of Britain Boris Johnson on Wednesday despite reports that Twitter was blocked in Turkey.
Turkish NBA player Enes Kanter roasted the rumors of Erdogan’s death tweeting: “Erdogan can’t have a heart attack because he doesn’t have a heart”.

torsdag 25. juli 2019

Er du en kvinne med hurpefaktor 10? Da kan dette være artikkelen for deg

Av Spikeren.

Artikkelen er hentet fra det amerikanske bladet McCall’s fra 1958 og heter «129 ways to get a husband». Artikkelen handler om hvordan hjemmeværende fruer kan oppnå det viktigste målet i livet: Å få seg en mann. - Les og lær! ...



















onsdag 24. juli 2019

Marerittscenario: Ebola har kurs mot millionby


For første gang noensinne er sykdommen ebola oppdaget i en millionby. Det kan få dramatiske konsekvenser. Vi forklarer hvorfor, og hvordan det hele begynte. Og vi ser nærmere på den vaksinen som allerede finnes – men som uhyggelig få mennesker benytter.

Ebolaviruset har satt sine dødelige klør i den kongolesiske byen Goma. Her bor det to millioner mennesker, og byen er et traffiknutepunkt for Sentral-Afrika.

Allerede i 2018 begynte ebolatilfellene å melde seg i Afrikas nest største land, Kongo. Men det er først nå det dødelige viruset har nådd inn til byen – og de mange innbyggerne.

Ifølge The Guardian (15 juli 2019) reiste en ebolasmittet mann med buss søndag 14. juli fra byen Butembo til nettopp Goma. Og det fikk alarmklokkene til å kime.

Dagen etter holdt FN-topper et møte for å finne ut hvordan sykdommen skal bekjempes i det korrupsjonsrammede landet – før det går helt galt.

Episoden med mannen på bussen er ikke enestående. 1650 mennesker har dødd det siste året på grunn av sykdommen. Og det meldes om 12 nye smittede hver dag.

Ebolautbruddet i Kongo er det tiende i Afrika siden 1976. Dette regnes imidlertid ikke som den egentlige begynnelsen. Viruset begynte nemlig å spre seg voldsomt og ukontrollert først i 2013.

Les mer her...

tirsdag 23. juli 2019

Å dø, eller dø ut

Fra Klimarealistene - av Geir Aaslid. 

Forfattet av biolog Morten Jødal.


Teksten er gjengitt fra Morten Jødals blogg Miljømytene, med unntak av denne ingressen, overskrifter og mindre redigeringer som er utført av redaksjonen. Vår leder kritiserer en tekst Aftenpostens journalist Ole Mathismoen hadde i avisen lørdag 6. juli, med temaet verdens natur – som snart skal være historie. Mathismoen skriver som vanlig om saker han ikke har nok kunnskap om og resultatet er at overdrivelsene er enorme, og analysene gale.

Skogpanserbie

Mathismoen begynte artikkelen med et insekt han kalte skogpanserbille. Det finnes neppe noen slik art, derimot er skogpanserbie (Stelis phaeoptera) en regionalt utryddet insektart. Den er ikke registrert i Norge de siste årene. Arten er funnet én gang i vårt land, mellom professor Kohts vei og Boyes vei – i området Lysaker/Stabæk i Bærum. Og det er mer enn hundre år siden.


(Red.anm.) Aftenposten korrigerte denne feilen to timer etter at saken deres var publisert.


Aftenpostens journalist bruker dette insektet som et innledende bevis på biomangfoldets forsvinning, som skyldes menneskets brutale framferd i naturen. Men slik er det ikke. Arten har ikke dødd ut i Norge. Det ene individet har dødd – og det er noe helt annet.

Svalerot

Den andre arten Mathisoen starter artikkelen med, er planten svalerot. Her traff han med artsnavnet, (Vincetoxicum hirundinaria). Denne arten hører til sørover i Europa – hvor den er vanlig. I vårt land ble også denne arten funnet på 1800-tallet, med noen få eksemplarer nord i Oslo. Den gang var det fremdeles landsbygd der. At den nå er borte, er uttrykk for det samme: Individet (eller kanskje individene) har dødd. Arten har ikke dødd ut.

Randarter

Dette er randarter, altså to arter på kanten av sitt utbredelsesområde. Slike randarter kan komme, og gå. Det er lenge siden biologer ga opp forestillingen om en stabil natur. Gjør man analyser av rødlistas mest truede kategorier av dyre- og plantearter i vårt land, vil man se at nesten alle er nettopp slike arter. Det gjelder blant annet samtlige som listes som truet av klimaendringer. De befinner seg helt på kanten av utbredelsesområdet, og hører i all hovedsak til andre steder. At de blir borte hos oss, mens andre kommer til, er ikke uttrykk for en natur som er i ferd med å dø. Endring, hvor arter kommer eller går, betyr ikke kollaps. Det innebærer bare noe annet.

Rødlistene gir feil inntrykk


Svalerot
Rødlistene for truede dyre- og plantearter gir oss derfor et falskt inntrykk av at mennesket ødelegger naturen. De settes opp av bevaringsbiologer med et varmt hjerte for våre omgivelser, og misbrukes av journalister, politikere og miljøvernere. Nettopp slik er det med skogpanserbie og svalerot. Det er begge arter som hører til sørover i Europa, og hos oss er funnet med noen ytterst få eksemplarer. At noen få individer har dødd for mer enn hundre år siden, er intet bevis for verdens undergang.
Jeg vet det er å banne i kirken, men det er ikke slik Mathismoen uttrykker det; at arter som forsvinner utgjør en trussel mot natur og oss mennesker. 


Bevaringsbiologer og forvaltningen opererer med en forestilling om «det naturlige», som skal være et uttrykk for stabilitet. I dette «naturlige Norge», hører visstnok skogpanserbie og svalerot hjemme. I biologien finnes det imidlertid ingenting som er naturlig. Det er en kulturell og ideologisk konstruksjon, som utelukkende setter begrensninger. 



For naturen gjelder evolusjonen, og for den går verden videre – uansett hva som måtte forsvinne. Eller komme til. Det er både de gode og de harde fakta. 


mandag 22. juli 2019

Vi ble frarøvet gutten vår på feil grunnlag

Av May-Harriet Seppola. 

Etter 5 år er Eidsbergingene Joachim Brøske Kleven og Annette Torp frikjent for å ha mishandlet sin egen sønn.Selv om de er lettet sitter sårene dypt.

Paret sitter sammen på kontoret til advokat Eva Frivold.

Sammen, som de har vært gjennom 5 år, har de hele tiden hevdet sin uskyld i beskyldningene om mishandling av sin egen sønn.

Sist uke falt beslutningen i Lagmannsretten og paret fra Eidsberg ble frifunnet.

Det har vært et helvete, men nå har retten tror på oss og det betyr enormt mye, sier Joachim Brøske Kleven.

- Vi har fått litt av hverdagen tilbake.

Mange kilo fra skuldrene er nå borte, supplerer samboeren Anette Torp.

I 2014 ble paret pågrepet av politiet på sykehuset etter at det ble oppdaget at sønnen deres hadde fått spiralbrudd i høyre overarm, spiralbrudd i høyre kinnbein, brudd i et ribben,, brudd-brist i hodeskallen, blodansamling under hjernehinnen, mikroblødninger i storhjernen venstre bakhodelapp og et brudd i nedre del av venstre lårbein.

Den 2,5 måneder gamle gutten ble tatt hånd om av barnevernet og har siden vært i fosterhjem.

Jeg hadde aldri trodd at vi skulle havne i denne situasjonen.

I starten gikk det ikke opp for oss hva som var iferd med å skje.

Vi trodde vi gjorde alt riktig da vi oppsøkte legevakta etter falluhellet hjemme, sier Anette Torp.

Dermed ble livet snudd på hodet og en nærmest endeløs kamp skulle begynne.

Frifinnelsen i Lagmannsretten viser at vi ble frarøvet sønnen vår på feil grunnlag.

Påtalemyndigheten har i flere år stått fast på at foreldrene hadde mishandlet gutten, slik at han ble påført flere beinbrudd.

Dette mener påtalemyndigheten er bevist gjennom flere forklaringer fra de sakkyndige leger, som mener at skadene skyldes røffere behandling enn foreldrene forklarte.

Systemet kom med konklusjonen med en gang, barnemishandling.

De gjorde noen undersøkelser etterpå, men endret ikke syn, de undersøkte heller ikke alle muligheter, kommenterer Torp.

Ved en tilfeldighet fikk jeg øye på en artikkel om medfødt beinskjørhet.

Dette sammen med guttens alvorlige hjertefeil, ga en forklaring på hva som hadde skjedd.

Paret hevder at deres påstander om at dette kunne være grunnen til at deres sønn fikk lettere brudd i bein enn andre barn, ble nærmest bagatellisert av politiet og barnevernet.

Vi følte ikke at barnevernet ville samarbeide med oss. De ville at vi skulle være enige med dem. Vi ble skilt i forskjellige rom. 

Der fikk jeg spørsmål om hvordan jeg kunne tro på Joachim, når sønnen min hadde skader som gjorde han døden nær. De ville at jeg skulle legge skylden på han, sier Anette.

Paret hevder at de motstod presset de ble utsatt for og stod på sitt og at ingen av dem hadde mishandlet sønnen.

Retten bestemte at sønnen skulle plasseres i fosterhjem.

I løpet av de siste årene har de truffet sønnen 3 ganger i året, hvert besøk har vart i 1,5 time.

Vi har kommet til et kontor i Sandvika.

I et lunsjrom har vi fått leke med de få leker som ligger i en krok.

De første rapportene fra møtene var positive, men da en ny tilsynsfører fra barnevernet ble med, ble rapportene negative.

Barnevernet driver et råttent spill, sier advokat Eva Frivold.

Vi ble motarbeidet hele tiden. Hadde jeg visst det jeg vet idag, hadde vi nok gravd oss ned for 5 år siden, sier paret.

Tidligere barnevernsleder i Eidsberg Monica Berge-Tuch har håndtert saken fra barnevernets side, kan som vanlig ikke gå inn på detaljer, men uttaler seg på generelt grunnlag.

I en situasjon der det er fare for barnets liv og helse har barnevernet myndighet til å fatte akuttvedtak og flytte barnet i et beredskapshjem.

I etterkant av et akuttvedtak har loven fastsatt at barnevernet har 6 uker på seg til å finne ut om det er trygt for barnet å flytte tilbake til sine foreldre med hjelpetiltak eller om barnet over lengre tid må bli ivaretatt i et fosterhjem.

Behandlingen om omsorgsovertakelse ble utsatt til de oppnevnte sakkyndige fra straffesaken hadde ferdigstilt sitt arbeide og hadde foretatt ytterligere undersøkelser av barnet.

Barneverntjenesten mente dette var en god løsning, fordi dette sikret at saken ble bredt belyst i de påfølgende rettsrundene.

Barnevernet samarbeidet med andre instanser for å belyse barnets og foreldrenes situasjon.

I denne saken har det vært viktig for barneverntjenesten og lytte til hva de sakkyndige har vurdert. 

Saken om omsorgsovertakelse har vært til behandling i Fylkesnemnda, tingretten og lagmannsretten.

Alle instanser har kommet fram til samme konklusjon.

At foreldrene påstår at barneverntjenesten er forutinntatt, er vanskelig å forstå, sier Monica Berge-Tuch.

Hvilken kontakt barnet skal ha etter en omsorgsovertakelse er det opp til retten å vurdere.

Retten kan også beslutte at det skal være en tilsynsfører tilstede når et barn skal møte sine foreldre.

Foreldrene har fått møte gutten 3 ganger i året med tilsyn.

Eva Frivold har representert Anette Torp hele tiden.

Joachim Brøske Kleven har fått bistand av advokat Bjørn Skuggevik,

Å finne leger son våget å stå opp mot andre sakkyndige var utrolig vanskelig.

Rettsmedisinerne brukte Rikshospitalet som referent.

Å gå mot Riksen er skadelig for karrieren, så det var ingen som ville det.

Men vi fikk tak i 2 pensjonister, som er eksperter for skjelettet /nervologi.

Vi hadde også med oss en ekspert på skjelettet.

De våget å være objektive og så at noe var galt.

I Lagmannsretten følte de at dommerne lyttet til dem på en helt annen måte enn i tingretten.

Tingretten dømte foreldrene til ett år og 4 måneders fengsel, samt at de må betale 150.000 i erstatning til fornærmede.

Den beslutningen ble anket.

Først i Lagmannsretten fikk vi gehør for våre meninger.

Deriblant at barnet hadde gått dramatisk ned i vekt etter hjerteoperasjonen og at kroppen hans prioriterte vitale organer.

Dermed ble skjelettet hans spist opp, sier Frivold.

Flertallet av lagdommerne mente at det ikke kan utelukkes at skadene på barnet kan skyldes andre forhold enn mishandling. Dette mente 5 av 7 lagdommere.

Dermed ble konklusjonen at mor og far frifinnes både fra skyldspørsmålet og pålegget om oppreisning.

Selv om samboerne nå er frifunnet, får de ikke automatisk barnet tilbake.

Frivold har lang erfaring med barnevernet og fyrer løs mot et system som hun mener behandler mistenkte familier dårlig.

Jeg har sett lignende tilfelle før. Barnevernet er helt upåvirkelig og ser på seg selv som guder.

Jeg er helt sikker på at det har skjedd et justismord som følge av feilbehandling hos barnevernet og at denne saken vil bane vei for lignende tilfeller, avslutter advokat Eva Frivold.

En noe forkortet utgave av Smaalenene avis 15.07.19.


May-Harriet

søndag 21. juli 2019

Spindelvev

Andakt av Johnn R. Hardang - Radiopastor - P7 Kristen Riksradio

Skrøpelig er det han stoler på, og det han trøster seg til, er spindelvev. Job 8,14 Spindelvev vever de. Jes 59,5

Spindelvev ser både kunstferdig og flott ut. Vi kan se det henge utenfor vinduet, kanskje spent ut mellom greinene på et tre eller liggende over busker og lyng.

Spindelvev er et mesterverk. Imponerende og vakkert, ikke minst når det ligger der med doggdråper spredt utover hele veven. Da ligner det et perlestukket slør.

Men spindelvev er ikke noe å støtte seg på. Det skal ikke store berøringen til før hele mesterverket raser sammen og er ødelagt. En støvklut, en feiekost eller en liten guttehånd. Så er verket rasert. Vakkert kan det være, men noe fast punkt i tilværelsen er det ikke.

Og spindelvev er livsfarlig, i alle fall for små skapninger. For en fiende befinner seg alltid i nærheten. Spindelvev er edderkoppens verk. Her er hjernen bak et kunstferdig, men livsfarlig byggverk. For det er her edderkoppen med list forsøker å fange sitt bytte. Et insekt som måtte havne i nettet, er prisgitt døden.

To ganger i Bibelen er det tale om spindelvev. Og begge steder i forbindelse med mennesker som ikke bryr seg om Gud:

- Skrøpelig er det han stoler på, og det han trøster seg til, er spindelvev. Job 8,14

- Spindelvev vever de. Jes 59,5

Mennesket har alltid ønsket å leve et rikt liv. Men mange opplever likevel at livet mislykkes. Og ofte er det fordi en fyller med ting som lett forgår:

- En stoler på seg selv. På egne krefter, egne evner og muligheter.
- En stoler på det en eier. Rikdom, venner, hus og eiendom.
- Og en stoler på drømmer, forhåpninger og framtidsplaner.

Alt dette kan se fint ut. Det kan virke både imponerende og flott. Men det er lite å bygge livet på. Det svikter så lett. Og før du vet ordet av det, ligger alt i grus. Å leve sitt liv borte fra Gud er å leve på denne måten.

- Spindelvev vever de.

- Det han trøster seg til, er spindelvev

Fattig er det mennesket som ikke har andre livsverdier enn spindelvev! Edderkoppen kan lære oss noe om djevelen. Om Satan, sjelefienden. Han kommer bare for å stjele, myrde og ødelegge, lærte Jesus oss. Han er tyven som bare vil ruinere et menneskeliv.

Det er derfor han spinner sitt nett. Vakkert kan det være, men farlig. Mange ting i livet kan være viktige og gode i seg selv. Men de er livsfarlige når de blir erstatninger for de livsverdiene Gud rekker oss i sitt Ord.

Spindelvev kan aldri brukes som bilde på Gud. I Bibelen er Gud tegnet i helt andre bilder: Han er et fjell. En borg. Et skjold. Og et tilfluktsrom. Det er derfor du kan være trygg hos Gud. Han svikter aldri, men er en venn du kan stole på. Både i liv og i død.

Det er stor forskjell på spindelvev og fjell. På samme måten er det også forskjell på den som stoler på Herren - og den som ikke gjør det:

- Det han trøster seg til, er spindelvev.

Slik leste vi om dem som ikke vil ha med Gud å gjøre.

- På deg har jeg støttet meg fra fødselen av. Sal 71,6.

Slik vitner en salmist om Gud. Og om tryggheten hos han. Porten inn til det trygge fellesskapet med Gud bærer navnet Jesus. Den som setter sin lit til han, er trygg i både tid og evighet.

Johnn R. Hardang - Bergen, radiopastor. www.p7.no.

lørdag 20. juli 2019

90 italienske forskere bagatelliserer menneskeskapt klima

Fra Klimarealistene - av Geir Aashild. 

Klimanytt 258, forfattet av Ole Henrik Ellestad


I en petisjon til landets myndigheter avviser 90 italienske forskere at menneskeskapt påvirkning er hovedårsak til dagens klimaendringer. (Se engelsk oversettelse her). De samme årsaker legges til grunn i IPCC-kritisk internasjonal forskning og her på Klimarealistenes nettside. Dette er nok et tegn på at IPCCs CO2-hypotese gradvis nedvurderes innen vitenskapen.

FNs klimapanel (IPCC) var på høyden av sin innflytelse etter den massive markedsføringen av hovedrapporten i 2007. Nå kommer nok en ‘spiker i kista’ ved at 90 italienske forskere har henvendt seg til presidentene i Republikken, Senatet, «Chamber of Deputies» og Rådet med en petisjon utformet som et brev der de fremhever at menneskeskapte klimaendringer har liten betydning, og at naturlige variasjoner dominerer knyttet til sol, måne, vinder og havstrømmer.

Antonino Zichichi


Prof. Antonino Zichichi, Bologna-universitet
Fremst blant undertegnerne er Antonino Zichichi, en av verdens ledende fysikere med en formidabel vitenskapelig produksjon på 1100 publikasjoner, 22 bøker og med flere viktige oppdagelser, bl.a. antimaterie. Han er tildelt 104 priser, har vært president i en rekke italienske og internasjonale organisasjoner, bl.a. «European Physical Union». Han grunnla også «World Federation of Scientists» som engasjerer seg i spørsmål om klodens trusler som bl.a. klima, og er grunnlegger og president i «The Ettore Center for Scientific Culture Majorana di Erice» som behandler flerfaglige problemstillinger innen vitenskapelige disipliner. Hans biografi kan leses her.
Zichichi er selvfølgelig godt kjent med kvantitative beregningsmodeller, og påpeker at beregningsmodeller lett kan fjerne en fra realitetene. Således er modellene brukt av IPCC både usammenhengende og ugyldige fra et vitenskapelig synspunkt. Zichichi har tidligere, sammen med andre fremragende vitenskapsmenn innen sine felt, gitt uttrykk for sitt syn (Lawrence Solomon, «The Deniers», og KN 156). Selv innen de mer kontrollerbare partikkelfysikk-systemene har man stor problemer med å lage prediksjoner. Klimaområdet er mye mer komplisert med sterkt koblede, ikke-lineære og til dels kaotiske systemer. Løsningene kan matematisk sett bare nås ved en rekke approksimasjoner der man må introdusere mange frie parametre. Beregningsresultatet er ikke som å regne ut fra en formel, men er bestemt av alle de frie parametrene som forskerne selv velger å utforme (i tillegg er det enorme datamengder som ikke observeres, men beregnes).

Brevets hovedpunkter

De undertegnede påpeker at klima er en vitenskapelig problemstilling og anmoder om en politikk i samsvar med vitenskapens resultater innen miljø og klima. Blant hovedpunktene er:
  • Viktig å bekjempe miljøforurensning hvor den finner sted og ut fra den beste foreliggende vitenskap.
  • I de senere tiår er det spredd en feilaktig tese fra FNs klimapanel, om at en oppvarming på ca. 0,9 C etter 1850 skal være unormal og skyldes utelukkende menneskeskapte utslipp av fossilt CO2.
  • CO2 ER IKKE EN FORURENSNING, men uunnværlig for livet på vår planet.
  • Menneskeskapte klimaforandringer er EN IKKE-BEVIST HYPOTESE avledet fra komplekse, feilaktige beregningsmodeller. De er programmert med en UOBSERVERT, OVERDREVEN CO2-effekt med UREALISTISKE katastrofeprediksjoner.
  • Modellene reproduserer ikke observerte, naturlige klimavariasjoner INKLUSIVE DE TIDLIGERE ENDA VARMERE PERIODER de siste 10 000 år, REPETERT HVERT 1000 ÅR (Bl.a. Holocen optimum, middelalderen og romertiden).
  • I stor kontrast til IPCC-hypotesen fremkommer et stadig økende antall vitenskapelige publikasjoner som nettopp viser betydelige naturlige variasjoner som modellene ikke kan reprodusere, bl.a. oscillasjoner i klima hvert ca. 60. år (KN 224KN 180 og KN 121).
  • I årene 20002019 ble det observert en tilnærmet temperaturutflating avbrutt av sporadiske El Niño-/La Niña-variasjoner (KN 120), som er værfenomener (KN 200KN 172KN 103 og KN 56).
  • Ifølge klimapanelet er effekten av CO2-økning ekstremt usikker med en temperaturøkning på fra 1  5 C ved en CO2-dobling fra 300 til 600 ppm (0.03 til 0,04 prosent). Denne usikkerheten er enorm.
  • De alarmerende spådommer er derfor feilaktige siden de er basert på beregningsmodeller styrt av forskerne og som motbevises av eksperimentelle data.
  • Klimavariasjonene er langt fra forstått. Den påståtte konsensus er uttrykk for en uvitenskapelig oppfatning, og eksisterer heller ikke. Det er mange spesialister innen de ulike disipliner – klimatologer, meteorologer, geologer, geofysikere, astrofysikere – som gjenfinner betydningsfulle naturlige variasjoner. Tusenvis av vitenskapsfolk har tidligere uttrykt kritikk av IPCC.
  • Med betydningen av CO2 for menneskeheten og de mange kostbare klimatiltak er det viktig at man ikke knytter politikken til den ILLUSORISKE PRETENSJON om at CO2-mengden styrer klima.

Konklusjon

Denne petisjonen føyer seg inn i det ene nederlaget etter det andre for IPCC-hypotesen. Som «Climategate» fiaskoen på København-møtet 2009 (og senere møter), IPCCs nødvendige dementier om ekstremvær i 2012 og hovedrapporten i 2013 om temperaturutflating, ingen økning av ekstremeffekter, forskere som trekker seg fra IPCC mm. Samt de vel 500 årlige vitenskapelige publikasjoner som støtter betydningen av naturlige variasjoner.
Lytt til vitenskapen sier IPCC. Men hvorfor skal man bare lytte til deres feilaktige beregningsmodeller og konsensustøvet og ikke til de omfattende observasjonene?