I det siste har det kommet en del reaksjoner på Franklin Grahams oppfordring til bønn for president Trump. Graham poengterte at bønnen var for presidenten og hans familie på grunn av at noen prøver å få han kastet fra presidentembetet.
Graham selv er ikke medlem av verken det republikanske eller det demokratiske parti, men han forstår hvor alvorlig og farlig situasjonen er i USA. Han antydet at dersom Trump blir stilt for riksrett, kan det muligens føre til intern borgerkrig.
I Dagen av 07.06.2019 har Nils-Petter Enstad et innlegg kalt ”Åndelig kvakksalveri” hvor han angriper Franklin Graham i sterke ordlag. Han skriver:
”I januar 2017 ’velsignet’ han innsettelsen av Donald Trump. Å be for et lands politiske ledelse er både bibelsk og rett. Men Franklin Graham prøver å bruke bønnen som et politisk våpen mot presidentens kritikere. Da han besøkte Norge i november 2017, sa han at Trumps valgseier ikke kunne forklares som annet enn Guds inngripen. Et slikt utsagn er både politisk og religiøst kvakksalveri, ...”
Det er rett som Enstad sier at det er både bibelsk og rett å be for et lands politiske ledelse. Vi kan i den forbindelse vise til 1 Tim 2,1-2 hvor det står nevnt både konger og alle som er i høy stilling.
Men når han hevder at Grahams påstand at Gud sto bak Trumps valgseier, er dette utsagn, i følge Enstad, ”både politisk og religiøst kvakksalveri”.
Vi undrer oss over denne påstand. Er det virkelig politisk og religiøst kvakksalveri å si det samme som Bibelen sier med andre ord?
I Rom 13,1 leser vi: ”Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud.”
Dette viser oss at øvrigheten i verden er innsatt av Gud. Men da må også Donald Trump være innsatt av Gud. Eller er det slik å forstå at hans retorikk, hans liv og oppførsel både nå og tidligere, diskvalifiserer han fra å inneha presidentembetet?
Hva enn andre sier, så slår Guds inspirerte og hellige ord fast at øvrigheten og øvrighetspersonene er innsatt av Gud.
Den øvrighet Gud har satt over oss, er vi forpliktet til å underordne oss og ikke sette oss opp imot, unntatt dersom den forlanger noe som er imot Guds åpenbarte ord, for en skal lyde Gud framfor mennesker (Apg 5,29).
Apostelen Paulus sier i Rom 13,2: ”Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom.”
Herren forplikter oss ikke på en øvrighet som er fullkommen, men på de myndigheter som finnes.
Øivind Andersen skriver i sin kommentar til Romerbrevet: ”Hvert eneste individ i samfunnet, kristne og ikke-kristne, skal etter Guds ord gi øvrigheten den lydigheten som den har krav på etter den myndighet som Gud har gitt den. For det er ikke noen slik myndighet, hvis Gud ikke hadde ordnet det slik. De styrende er innsatt av Gud, uansett hvilken samfunnsform det dreier seg om. Dette gjaldt jo de kristne, endog under keiser Nero! Alt anarki er imot Gud og hans ord. Det er djevelens innflytelse i samfunnslivet som volder anarki.
Den som setter seg opp mot øvrigheten, står derfor Guds ordning imot. Og å stå imot Guds ordning er å stå imot Gud selv. Og ingen kan gjøre dette uten å komme under Guds dom (vers 2).” ( Fra ”Grunnsannheter til frelse” II, Rom 13.)
Selv om vi beklager en del av Trumps retorikk og handlinger, så forringer ikke det alt det som han har fått gjort. Han har blant annet utnevnt to konservative dommere til Høyesterett, utvidet religionsfriheten, anerkjent Jerusalem som Israels hovedstad og likedan anerkjent Israels suverenitet over Golanhøydene.
At USA anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad, vakte både positive og negative reaksjoner. For store deler av kristenfolket vakte det stor glede.
Kong David gjorde Jerusalem til Israels hovedstad for over 3000 år siden. I 1 Kong 14,21 sier Gud at Jerusalem er den byen Herren har utvalgt til å la sitt navn bo der. I Jes 45,13 kaller Herren Jerusalem for ”min by.” Det er den byen som er kalt med mitt navn, sier Herren. (Jer 25,29)
Å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, er en stadfestelse av Herrens plan med Israel, landet som jødene skal eie til evig tid (Jes 60,21).
Derfor vil vi si at Gud brukte president Trump til denne oppgaven å anerkjenne Jerusalem, som Israels hovedstad. Noe som også utenriksminister Pompeo har antydet.
Mange vil nok hevde at Gud ikke kan bruke en kontroversiell amerikansk president til denne oppgave. Men det er en kjensgjerning at Gud bruker den han vil til å utføre sine gjerninger i det verdslige regimente.
Gud har imidlertid brukt ”skrøpelige” folk før i tida også. Vi kan tenke på hedningen Kyros som Gud kalte til å føre Israel ut fra Babylon: ”Så sier Herren til Kyros, sin salvede, han som jeg holder i hans høyre hånd for å kaste hedningefolk ned for ham, for å løse beltet fra kongers lender, og åpne dører for ham, for at ingen porter skal holdes stengt. Jeg vil gå fram foran deg, og bakker vil jeg jevne. Dører av kobber vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg hogge i stykker.” (Jes 45,1-2).
Guds ord gikk i oppfyllelse. Babylon falt i 539 f. Kr., og jødene fikk dra hjem igjen etter 70 år i Babylon. Gud brukte en avgudsdyrker og kriger til dette. Da kan han vel også bruke en kontroversiell president i vår tid for å få sin plan gjennomført!
I Ordspråkene 8,15 leser vi: ”Ved meg regjerer kongene, og ved meg fastsetter fyrstene det som rett er.” Vi er overbevist om at dette gjelder i dag også selv om humanistiske og sekulære mennesker spotter og ler av en slik påstand.
Derfor vil vi ta avstand fra Enstads påstand om at Graham driver med ”både politisk og religiøst kvakksalveri.” Grahams oppfordring til bønn for presidenten og mot dem som opponerer mot Guds ordning, er nettopp i samsvar med Bibelens lære.
Vi vil også oppfordre til bønn for dem som styrer og regjerer, ja også til bønn for president Trump slik at ikke noen på uredelig, svikefull og udemokratisk måte får fjerne ham fra presidentembetet.
Olav H. Kydland
Eivind Gjerde