Dette og DNKs politiske biskoper og prester tenkte jeg på etter menings-innlegget fra Kristian Kahrs 2/7/19 med tittelen «Presters brunbeising av resettere» dvs de mange av oss som leser nettstedet Resett jevnlig... Etter innlegget fulgte et stort kommentarfelt som debatterte temaet ganske utførlig, og som slettes ikke var kirke-lederne nådig. Egentlig er DNK i dyp krise...
For å ta det enkle spørsmål først, hvorfor står norske kirker stort sett og økende tomme? Kan det være så enkelt at den norske kirkens mange «politiske forvaltere» svikter? Mens frikirke menigheter spretter opp pga dugnadsånd og sann oppofrelse, noe som i motsetning ikke belaster samfunnet i det hele tatt? Som tvert imot skaper gode med-menneskelige vibrasjoner og frelse for dem som vil ta imot Guds ord mer personlig, foruten politiske konforme synspunkter innblandet.
Vi kan selvfølgelig ikke forvente at den politiserte norske kirke selv vil besvare spørsmålet, dertil må den felles fasaden for all del opprettholdes... Da har vi lutheranere sluttet å være ærlige protestanter slik vi startet ut for 500 år siden. Det ser vi etter Kirkemøtene hvor delegatene tildels er pyntelig splittet, men hvor Preses, med sitt hoff av liberalere, insisterer på at en ytre fasade av enighet må opprettholdes, dvs sannhet om uenighet tildekkes. Her kan man snakke om ett kollegialt press, på engelsk: peer presssure.
Med respekt å melde, dette er en strategi til ytterligere DNK kirke-frafall. Sammen med familien frekventerer vi en liten enkel hvit katolsk kirke i nærheten av oss ute på landet i Chile. Det blir for langt for oss å reise helt inn til Santiago til en lutheransk kirke. Men kirken i vår nærhet er oftest helt full, med en prest som kan flette inn en spøk og som leder an i sang og delaktighet, mye og hjertelig sang i enkel felles oppriktighet. Jeg tror DNK må legge av seg politisk korrekthet og konsentrere seg kun om sitt antatte kall, nemlig forkynning og bibelens glade sanne fantastiske tekst og budskap.
Politikerne forsøker seg tilsvarende å være alles venn og ingens fiende. Men slik er ikke denne verden, den bedras og det åndelige resultatet blir i all fall slik raskt til intet. I kirke-sammenheng tilsvarer de tomme kirker presist hva sosialistene har hardt kjempet for siden 20-tallet. For se DNK, som Knut Arild Hareide, har omfavnet sosialismen og gjort islamistene til sine venner, sistnevnte dog i nyere tid. DNKs forlokkende, men farlige «en-verden» appell og globalisme blir også til intet. Deres liberalisme taper opp mot nasjonalisme, til og for folket. Ingen ytre fiendtlighet hos nasjonalistene å spore, kun sunn fornuft.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.