Av Olav Hermod Kydland.
Søndag den 1. desember er 1. søndag i advent i år, og da begynner ett nytt kirkeår. Advent kommer fra «Adventus Domini», som er latin og betyr Herrens komme.
I denne tida forbereder en seg til julen og feiringen av Jesu fødsel.
Den liturgiske fargen for adventstida er fiolett, symbol for anger og bot.
Fiolett sier at jeg, en synder, skal få tro på Jesus, synderes venn, og erklæres rettferdig for Jesu kjærlighets skyld.
Adventsstaken med fire lys som tennes ett etter ett de fire søndagene i advent, er godt kjent. Det minner oss om at Herren Jesus er lys og kommer med lys til alle mennesker uansett hvor de bor i verden, eller om de er fattige eller rike.
Profeten Jesaja talte om at Messias skulle komme i sin tid (Jes 7,14): ” Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanu-EL.” (Betyr: ”Gud med oss”.)
Om barnets guddommelige opphav sier profeten også: ”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.” (Jes 9,6)
Videre sier Jesaja 53,2: ”Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham.”
Med bilder fra naturen taler Jesaja om Messias som skulle komme i menneskelig skikkelse. Han taler om en ”kvist” som skjøt opp for Guds åsyn. En kvist som stiger opp fra en gammel stubb av et nedhugget tre. Den kalles ”Isais stubb” (Jes 11,1). Stubben syntes å være fullstendig livløs, men det skyter opp en kvist fra den. Stubben er et bilde på Davids falne rike. Det var en gang stort og mektig, men nå har det fallert og synes som om det er nesten dødt. Det er imidlertid ikke helt dødt, for det kommer en arving til dette riket, Messias.
Denne kvisten er ”som et rotskudd av tørr jord.” Dette rotskuddet stiger fram fra mager og ufruktbar jord. Et bilde på fattigdom, sparsommelige kår og for liten anseelse. Med andre ord: Profeten skildrer Herrens Messias som Davids ætling som stiger fram under enkle og sparsommelige forhold.
De gudfryktige i Israel leste disse ord og ventet på at Herrens løfte om Messias skulle bli oppfylt.
Evangelisten Lukas forteller at engelen Gabriel ble sendt av Gud til Nasaret til en jomfru som het Maria. Hun var forlovet med Josef av Davids ætt. Engelen forkynte for Maria at hun hadde funnet nåde hos Gud. Hun skulle bli med barn og føde en sønn og gi ham navnet Jesus: ”Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den høyeste kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.” (Luk 1,35)
Juledag gikk så Herrens løfte i oppfyllelse. Jesus, sann Gud og sant menneske, ble født, til englenes lovsang og til glede og frelse for mange.
Verdens frelser ble født til fastsatt tid i Betlehem, Davids by, for å frelse både jøder og hedninger.
Derfor stemmer vi i sammen med sangeren:
”Han roper ut et nådens år,
Vår nød ved ham en ende får,
Derfor er lengselsfulles tall
En gledesang ham møte skal.”
”Han er den rette gledessol
Som lyser fra Guds nådestol.
Ved ham, Guds Sønn, det lysne må
I våre hjerters mørke vrå.”
(Nr 611, vers 3 og5 i Sangboken)
Ha en god, oppbyggelig og fredfull adventstid!
Olav Hermod Kydland