Politikerne som ødelegger Norge med globalisme og islamisme gjør det tilsynelatende ved å late som de ikke forstår at det går mot et nasjonalt sammenbrudd, slik den nettopp utkomne boken med samme navn påpeker. «Late-seg» for å unngå risikoen for å bli «riks-rett-straffet» for manglende nasjonale holdninger. Men politikerne kan da ikke til de grader være blitt så «umusikalske» at de ikke engang hører at «unnskyldningen-de-hverken-forsto-ei-heller-visste» ikke holder lenger som et unnskyldende alibi, dvs for å bortforklare og/eller unnskylde seg for hva som skjedde på deres vakt.
Jeg har aldri påstått Erna Solberg dum. Men jeg har notert meg at hun mener det viktig å holde fast ved politiske prioriteringer over tid... Hvor lenge er det? Anerkjenner hun for eksempel ikke hvilket islamistisk mareritt det politiske Sverige har pådratt seg? Ikke at jeg tror henne islam troende, men jeg minnes ifm hennes edsavleggelse som regjeringssjef, da var hun en av få som nektet å si «Så hjelp meg Gud». Flere så kanskje det som et illevarslende liberalistisk tegn. Hun har i mellomtiden vist seg alt annet enn konservativ, enn si nasjonal-konservativ. Mange vil påstå hun seiler under falskt flagg.
Dagens regjering «strunter» i Grunnloven akkurat som Gro Harlem Brundtland og Ap gjorde uten at det er Erna formildende på noen måte. Det så vi allerede ved hennes ja-stemme til EU under folke-avstemningen. Men verre er det blitt: gjennom EØS er vi fast-bundet EU uten stemmerett etc. Senest og ukritisk har Erna vist seg på parti med Angela Merkels og hennes foretrukne EU, dvs tyskernes nye lebensraum. Et kartell opplagt til Tysklands gunst grunnet landets enorme industri-eksport behov, men ikke Norges. Og slik er Tyskland gjenoppstått som Europas mektigste land. Hva Norge har oppnådd vil Erna nødig diskutere. Hvorfor ikke?
Dersom regjeringen ikke snarest fremlegger en Stortingsmelding om fordelene og ulempene med vår indirekte tilknytning til EU er det utilbørlig, iallfall ikke folke-demokratisk. For det spørsmålet vil uansett bli tema ifm neste Stortingsvalg. Og ikke bare det, vi trenger snarest en EØS folke-avstemning nettopp fordi folket aldri ble tatt med på råd i en så nasjonal viktig sak, et grovt brudd på Grunnloven i seg selv. Folkeviljen ble bevisst holdt utenfor hvilket det må korrigeres for. Et opplagt krav og det er lett å etterkomme.
Dessuten, som et nær forsvarsløst land og totalt avhengig av USA og Nato - og snart med England og andre land utenfor EU - synes norsk diplomati på ville og uransakelige veier. Regjerings demonstrativt negative holdning overfor Norges viktigste alliertes lovlig valgte president er uforståelig. Hva er strategien, og hva er alternativet? Er Erna redd for å stå opp mot Angela og de venstrevridde mediene som rir oss som en mare? Som regjeringssjef har hun et klart ansvar for å stå opp for hva Norge er best tjent samt å kommunisere oss det. Hemmelighold gjør folket usikre, et norsk folk allerede usikre og urolige nok.
Jeg mener ikke å fornærme Erna, men nettopp fordi hun er regjeringssjef (og derfor dirigerer spillet inklusivt vår merkelige utenrikspolitikk) har vi et berettighet krav på å forstå dagens politikk. Et nytt ømt punkt er kommet til, nemlig forsøket på å oppnå et for lille Norge kostbart sete i FNs sikkerhetsråd. Det å smiske med totalitære regimer inkludert Nord Korea for deres støtte til sistnevnte - som aldeles ikke er folkets ønske, men tydeligvis er pompøse politikeres ønske, det er rått makt misbruk. Det forlydes at dette kan ha noe med personlige karriere-mål å gjøre? Tror UD eller noen at vi alle er totalt bortreiste og dumme? Det er en folke-fornærmelse jeg gjerne hadde til-trodd Jonas Gahr Støre. Men ikke Erna.
Men meg aller verst synes denne Sverige-politikken. Hvor regjeringen oppfører seg - for å si det tydelig og forståelig på bergensk - som en totalt uvitende ræve-dilter. Om ikke Erna snur er hun enten dum og/eller sta eller begge deler. Enten det eller «makten» har gjort noe med henne. Det går ikke an å være så u-nasjonal som statsminister, dvs med første-ansvaret for folk og fedrelandet - dersom landet skal å forbli et fortsatt fritt og uavhengig land. Verden er verden, EU er EU, men Norge er Norge, og nå er det oss og etterslekten det gjelder. Hvem ønsker å hoppe etter Sveriges statsminister, Løfgren om jeg ikke tar feil..
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.