Ro i sinnet

Av Johannes Aardal

– Marta! Marta! du gjør deg strev og uro med mange ting. Luk. 10,41.

Jesus bebreider ikke Marta at hun var praktisk og foretaksom og full av ideer. Han satte pris både på maten hun laget til, og den pene oppdekningen hun gjerne ville få i stand. Men midt i strevet var Marta begynt å bli nervøs. Jeg blir visst ikke ferdig i rett tid, tenkte hun. Jeg får det ikke til slik jeg gjerne ville. Og straks disse tankene grep henne, begynte hun å gjøre tabber. Hun arbeidet ikke rolig lenger. Kanskje sved hun maten. Kanskje slo hun istykker en kopp. Så brast det for henne. Uff, denne søsteren min som ikke kan gi meg en hånd, slapp det ut av henne. Det er jo så godt å ha en å skylde på når noe går galt for oss og vi kommer i en situasjon som vi ikke mestrer.

Men hos Jesus får hun ikke medhold. Nei, Marta, sier han, dette skal du ikke skylde på søsteren din. Det er din egen skyld at det gikk galt for deg nå. Når du nå ble nervøs og irritabel og mistet den sinnsroen som alltid må til om vi skal klare pliktene våre, kommer det av at du har gjort små uvesentlige ting til hovedsak. I et selskap er det da ingen livsbetingelse med de mange rettene og det flotte serviset. Det er jo levende menneskesjeler som er kommet sammen for å glede og berike hverandre. Viktigere enn det som blir spist er det som blir sagt. Tid og krefter tilovers for stille hygge og åpen samtale skulle alle vertsfolk sikte på. Om du hadde husket dette, Marta, hadde du ikke sprengt deg ute på kjøkkenet. Det var nok blitt tilstrekkelig på bordet allikevel, og vi hadde vært spart for dette opptrinnet.

Vemodig for Marta at dette skulle hende nettopp den dagen da Jesus var gjest i hennes hus. Nettopp denne dagen hadde det vært så nødvendig. Hos Jesus lærer vi hva som er hovedsak i livet, ja, han er selve hovedsaken. Marta skulle ha fulgt Marias eksempel. Først en stille stund med Jesus, og så etterpå ta fatt på arbeidet med den ro i sinnet Jesus alltid har å gi, og som ingen og intet kan ta fra oss.

Jo mer travelt jeg har det, desto lenger tid bruker jeg til bønn, sa Luther. Det er et godt råd til oss alle.

Kommentarer