NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

lørdag 18. desember 2021

Tenk det: Bistanden virker ikke, en korrupt industri

Av Dan Odfjell. 

Endelig, endelig står noen opp som kjenner og som tør omtale de rå sannhetene. Mannen heter Jens Mjaugedal, og han har arbeidet en mannsalder med bistand. Han har gjort et åpenhjertig intervju med NRK, som derfra forbausende nok kom på trykk. Det har flere nettsteder omtalt, også Resett. At bistanden har vært et narrespill har jeg selv tidligere argumentert for og rettet sterk kritikk mot det ideologiske korrekte galehuset UD. Bistands historien er lang og har vært oss folket uhyggelig kostbar og politikere og myndighetene meget beskjemmede. Og verst, nær alle har visst det uten å ta affære. (Men knapt det like fantastiske, at angivelig hele 130 land, Kina inkludert, står på Norges unike penge «jule-gave-liste». En sprø politiker-verdensrekord i å kjøpe seg popularitet, med det generelt penge sløsende UD i spissen. Politisk ikke-edruelig galskap.)
 
Stortinget har tillatt dette gedigne narrespillet i årevis hvilket betyr; en nasjonal vaktmester jobb har manglet. Med statsminister etter statsminister som ha visst, men ikke villet bry seg om realitetene. Og som naturlig burde utvist et nasjonalt, mer overordnet ansvar, men som har abdisert. Det siste antagelig for den politiske fredens skyld og fremfor alt deres eget ønske om å kunne fremstå som Norges utvalgte, de godhets representerende.."Stortings-barnehagen" er slett unnskyldning. Men dette har selvsagt noe med det av politikerne ønskede «selv-bildet», både innenriks- og utenrikspolitisk, og Norges og politikernes pretenderte gode moral å gjøre. For når det regner på presten, drypper det på klokkeren. Det gjelder oppdrag internasjonalt, gjennom det forsøkt skapte inntrykket av lille Norge som en humanitær stormakt; det selger «bra» innenriks, men preller helt av utenriks, der man ikke like lett lar seg lure.
 
Jeg håper Knut Arild Hareide, Kjell Magne Bondevik og andre svulstige politikere, som leser dette, forstår de vanvittige mengder bistands milliarder som de skamløst har «loppet» oss for - lettlurte norske skattebetalere - samt den norske staten. Penger som mest er gått rett i lommene til de korrupte og deres medløpere, hvorav flere norske, som klart har visst bedre. Min påstand har lenge vært, om 10% av midlene når de fattige, de reelt trengende, er det omtrent alt. Med neste års statsbudsjett på ca 40 milliarder (Finland ca 1 milliard) betyr det i så fall at ca 36 milliarder for Norge er bortkastet, en vanvittig sløsing. I løpet av årene, kanskje 1000 milliarder, for å kunne pretendere lille naive Norge som en humanitær verdensmakt. Norge fortjener utvilsomt den beskjemmede tittelen «Verdensmester i svulstighet».
 
For å få frem det relative, nevner jeg Finland med en milliard. Om vi hadde brukt 4 milliarder hadde vi ikke vært noen internasjonal sinke. Desto mer som bistanden ikke virker, ja til dels virker negativt. En afrikansk representant ba Norge om å ligg unna, bistanden arbeider mot hensikten som er å gjøre landene seg selv-bærende. Alle vet der ikke er dokumentert effekt av de norske milliardene, og Mjaugedal snakket om bistands-sirkuset som totalt urealistisk - samt om ikke å kaste perler for svin; uten å kunne misforståes. For KrF, front-pådriveren av u-hjelp, var 1% av Norges nasjonalprodukt det årlige målet, tilsvarende nå rundt 40 milliarder. Men 0,1% og 4 milliarder hadde vært mer korrekt. Snakk om forskrudd, stormannsgal og snillhets pretenderende politikk, med tellende resultater nær null.
 
Dog UD's mål synes, størst mulig organisasjon og størst mulig budsjett, for å tro som amerikanerne, at det er mulig å skape demokrati og velfungerende stater der Islam regjerer; dvs totalitære styresett som ikke lar seg forandre i vår levetid. FN leverer villig bestillings-rapporter og liker seg som mellom-ledd for fordeling av bistandsmidler. Det blir imidlertid neppe mindre korrupsjon av det, tvert imot tipper jeg. Med UDs dovenskap og overfladiskhet er det kanskje like greit å bruke FN, for da kan vi iallfall spare mange dyre  statsansatte. Men til FN er også totalt 4 milliarder mer enn nok. Mjaugedal traff en flerårig FN representant med ansvaret for sistnevntes flyktninge-organisasjon i Somalia der han selv var; vedkommende var angivelig uten reell bakke-kontakt, les selv. Men «han kunne sikkert skrive interessante rapporter..», det var Mjaugedals underfundige bemerkning.
 
Nå har vi fått en ny statsminister med utfordringen; nemlig endelig nedskalering av slik politisk oss fordyrende humbug. Og det uten lenger å måtte ta hensyn til KrFs svulstige mas. En helt skamløs skandale som nå endelig og offentlig er eksponert. Så nå har Jonas Gahr Støre bare det helt enkle igjen - å sette tåen til for åpent mål. Og UD blir nedskalert til landets beste, ikke sant? 
 
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant