Politics makes strange bedfellows

Av Dan Odfjell. 

Unnskyld meg, men poenget idag kommer best og kortest frem på engelsk som i overskriften, nemlig at de forskjelligste og merkeligste politikere finner sammen bare det lønner seg.... Stortings-politikerne lovet høytidelig, tror jeg, at de skulle representere landet og folket, noe som synes glemt til fordel for seg selv og sine karrierer. Det er faktisk blitt så gale at jeg har tapt troen på demokratiet - i sin nåværende form. Jeg vet imidlertid ikke om det ville hjelpe selv om alle Stortings-politikere likt statsrådene måtte sverge troskap til land og konge. Forøvrig et høyst rimelig krav, spesielt i disse multikulturelle tider. Også rimelig ut fra Grunnloven som stipulerer oss som et fritt, uavhengig, og suverent selvstendig og udelelig rike.

Det er grunnlovsstridig å underlegge Norge overnasjonale konstellasjoner så som EØS/EU og FN. Samt å uskifte vår gamle befolkning. Dette siste synes vår nåværende regjering, mest av globalister, totalt å ville se bort fra. Jeg kom til å tenke på dette 7/6/19 da jeg leste kronikken til Kent Andersen med overskriften «Grønne politikere vil skape et bedre samfunn gjennom å skremme barn» noe som tyder på et nært desperat behov, noe plutselig oppstått, for å villede oss gjennom klima-hysteri. Skribenten refererte forøvrig ikke bare til oss, men til hele Europa.

Nei, som Andersen selv indikerer har globalistene fått panikk når de ser at vi nasjonalister, vi europeere som sloss for våre respektive fedreland likt Donald Trump har fått sterk medvind i seilene. De førstnevnte unasjonale politikerne blå-nekter å innrømme seg på feile og farlige veier. Men, mest redd er de nok for tapt egen makt. Derfor tyr de til alle mulige og umulige midler for skape frykt og panikk, uten vitenskapelig klima-bevis overhodet - bare påstander i et uryddig og urent spill om politisk makt. Tilsvarende Hillary Clinton. Slike «lemen-farsotter» med alle marsjerende i en og samme retning, som på kommando, ebber alltid ut med det samme, nemlig at verden har bestått med vekslende klima etc i uminnelige tider, og vil fortsette med det.

For å parafere Andersen: «Men nå har det gått for langt i et tidligere frihetens og velordnet Europa: Opprørspoliti mot egne borgere. Unntakslover. Lover mot hat-prat. Sensur av meningsmotstandere. Pravda-presse med millioner i stats-støtte. Ran av egne borgere gjennom skatter og avgifter. Og nå, siste skudd på stammen: Dyrke og spre panikk, angst og hysteri med fullt overlegg blant ungdommer og barn». Så mitt spørsmål, hva mer uhygge og diktatur-lignende tilstander fra landets såkalte eliter i nasjonale sammenhenger kan vi bli utsatt for fremover? Har vi ikke nok problemer med de fremmede allerede ankommet?

Andersens konklusjon: «Europas elite begynner å bli desperate etter tiltak som kan opprettholde luftslottet og makten deres. Tanken på å innrømme at de har tatt fryktelig feil er både utenkelige og utålelige, og derfor griper de til methoder som bare for 10 år siden var helt utenkelige i Europa.»

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.