Idag er det Palmesøndag, folkens, og i den forbindelse har jeg lyst til å trekke frem noen vers som viser oss hovedpunktene i det som skjedde denne søndagen for snart 2000 år siden. Jeg tror du vil komme til å se at denne fortellingen har noe veldig viktig å lære oss, særlig i disse kaos-tider som vi nå er inne i.
Jeg tar ikke med versreferansene, men du finner hele fortellingen i Matteus, kapitel 21, fra vers 1 og frem til vers 16. Fortellingen starter med at Jesus og disiplene er på vei opp til Jerusalem - Israels hovedstad - for å feire den kommende Påsken:
De nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget. Da sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet, og med en fole hos seg. Løs dem og før dem til meg! Og kommer noen med spørsmål, så si at Herren har bruk for dem. Da skal han straks sende dem med dere."
Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, på trekkdyrets fole. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og spurte: "Hvem er dette?"
Jesus gikk så inn på tempelplassen og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og sa til dem: "Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule."
Jesus gikk så inn på tempelplassen og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og sa til dem: "Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule."
Men overprestene og de skriftlærde så underne han gjorde, og barna som ropte i helligdommen: "Hosianna, Davids sønn!" De ble forarget og spurte ham: "Hører du hva de sier?" Jesus svarte: "Ja, men har dere aldri lest: Du har latt småbarn og spedbarn synge din pris!" (Se Salme 8,3).
I denne lille fortellingen ser vi altså at Jesus og hans disipler er på vei opp til Jerusalem, som denne gangen kommer til å bli hovedscenen for selve frelsens agenda. "Se, vi går opp til Jerusalem", sier Jesus i Matt 20,18, idet han på forhånd forteller disiplene sine hva som kommer til å skje med ham der.
Men på veien stanser de i en liten landsby som heter Betfage, hvor de løsner og tar med seg et esel og en eselfole som står bundet - "for Herren har bruk for dem", står det. Litt senere kommer Jesus, ydmykt ridende inn i Jerusalem på eselets rygg, og folket som fulgte både foran og bak ropte "Hosianna, Davids sønn!", mens hele byen ble satt i bevegelse og folket spurte "Hvem er dette?"
Det første Jesus gjør når han kommer inn i Jerusalem, er å gå inn på tempelplassen og drive ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og sa til dem: "Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule."
Dette likte selvsagt ikke overprestene og de skriftlærde. De var mere opptatt av alle barna som ropte i helligdommen: "Hosianna, Davids sønn!" Derfor ble de forarget og sa: "Hører du hva de sier?" Jesus svarte: Ja, men har dere aldri lest: "Du har latt småbarn og spedbarn synge din pris!" ... De hørte tydeligvis bare ordene, men ikke sangen i dem.
Hva har så denne bibelske fortellingen å lære oss idag? - Hør, mine kjære norske landsmenn:
Skal vi la denne palmesøndagen inspirere oss til et folkelig fellesopprør mot dagens ugudelige politiske vanstyre, ved at vi løfter våre egne "palmegrener" i form av det Norske flagg med Korsets tegn som et symbol på at vi fortsatt ønsker å beholde vår 1000-årige kristne kulturarv?
Skal vi stille oss bak Jesu lære og dermed proklamere høyt og tydelig at det er kristendommen vi ønsker å ha som norm for våre moralske og etiske standardverdier her til lands? For det er ikke slik som Trude Brosvik i Krf sier; at "moskèer er en styrke". - Tvert imot! Moskèer er en forbannelse, sammen med hele den islamske lære, og vi vil ikke ha den!
La oss forkynne at det er Kristus, og bare Han, som kan løsne den bundne og fri oss fra trelldom, akkurat som han gjorde med eselet og folen i Betfage. For det skal du vite, min kjære norske landsmann: "Herren har bruk for deg!", selv om du kanskje føler deg bundet og kneblet i din lille norske landsby.
Vet du hva Betfage betyr? Det betyr "huset med umodne fikener", og det er nettopp slike umodne og usikre sjeler Jesus kaller på og har bruk for. Han vil gjøre deg til en fanebærer og en Guds ambassadør! La oss derfor være med å bære fram Jesu budskap; inn til hovedstaden og inn til den sittende regjerings-eliten.
Og la oss rydde tempelet, Den Norske Kirke, for alle de falske liberalteologiske lærdommene som den forsøker å selge til oss idag. La oss stanse den i å kjøpe seg populær-politisk makt og anerkjennelse fra islam. La oss kreve at Den Norske Kirke skal gå fra å være et liberal-teologisk "Folkets Hus" til å være et konservativt og gudfryktig Bønnens Hus. La oss vise liberalteologene, biskopene og presteskapet at vi ikke er interessert i den røverhulen som de driver idag.
Det er Jesus som er vår yppersteprest og det er Gud som er vår Far. Derfor roper også vi "Hosianna, Davids Sønn!", akkurat som barna gjorde det på Palmesøndag for 2000 år siden, selv om presteskapet og den politisk korrekte eliten blir forarget på oss. La oss derfor med eselets standhaftighet og Jesu ydmykhet fremme kristendommens lære og verdistandarder, og slik gjøre det klart for alle og enhver at det er disse verdiene vi ønsker å bygge nasjonen Norge på.
Til slutt har jeg bare lyst til å nevne profeten Nehemja. Dette var en jødisk mann som befant seg i babylonernes fangenskap da han ble kalt som profet. Veldig kort fortalt, kan vi si at Nehemja var dypt bedrøvet over at Jerusalems murer lå nedrevet og at byens porter var slått i stykker og brent. Derfor ba han først til Gud før han gikk til kongen i Babylon og ba om lov til å reise hjem for å bygge opp igjen murene og portene. Det fikk han lov til, og da han kom til Jerusalem sa han til folket: "Dere ser hvor dårlig det står til hos oss. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott og spe." (Neh 2,17). Så begynte de å bygge opp igjen murene. De lagde også nye porter som de utstyrte med både lås og slå.
Det interessante i denne fortellingen er at hele dette gjenoppbyggingsarbeidet ble gjort på tross av hån og spott fra den sekulære makt-eliten i landet. Slik står det skrevet i Neh 2,19: "Men da Sanballat (som betyr "den sterke") fra Bet-Horon, tjenestemannen Tobia fra Ammon og araberen Gesjem hørte dette, spottet de oss og viste oss forakt. "Hva er det dere gjør?" sa de. "Vil dere gjøre opprør mot kongen?"
Men siden Nehemja på forhånd hadde fått lov av både Gud og kongen til å bygge opp igjen murene og portene, kunne han med frimodighet svare i neste vers: "Himmelens Gud vil la det lykkes for oss. Vi som tjener ham, vil gå i gang med å bygge. Men dere har ingen del og ingen rett i Jerusalem og får ikke noe ettermæle her."
Kjenner vi igjen spotten og forakten fra våre egne sekulære makt- og myndighetspersoner når vi idag forsøker å bygge opp igjen murene og portene på våre grenser? Ja, det gjør vi! Men da kan vi med like stor frimodighet som Nehemja svare: "Himmelens Gud vil la det lykkes for oss. Vi som tjener ham, vil gå i
gang med å bygge. Men dere har ingen del og ingen rett i vår "Jerusalem" og dere
får ikke noe ettermæle her."
Ergo kan vi slå fast at det IKKE er ukristelig å sette opp murer og porter med lås og slå for å forsvare by og land mot ødeleggende krefter. Det kan jo være noe å tenke på for Hareide og våre ugudelige norske politikere og presteskap.
Så skal de frykte Herrens navn i vest, Hans herlighet i øst. Når fienden kommer inn som en flodbølge, skal Herrens Ånd løfte et banner midt i den. (Jes 59,19) - La oss løfte korsets banner høyt denne påsken.
Med disse ord ønsker jeg dere alle en god og frigjørende Palmesøndag!
Spikeren