Opplevelser med Gud, del 3

Av Henry Østhassel.

Få mennesker forstår hva ordet Hellig betyr. Før opplevelsen jeg nå skal prøve å beskrive hadde ordet hellig ikke annen betydning for meg enn at Gud er hellig som søndagen er hellig.

I min første artikkel vitnet jeg om et fantastisk Kathryn Kuhlman møte jeg overvar våren 1975.

I min andre artikkel vitnet jeg om mitt herlige møte med Gud i november 1997, og at Han etter en ukes herlig nærvær sa: «Henry, jeg går nå, men jeg kommer tilbake mye sterkere». Litt over et år senere skjedde akkurat det, og det er det jeg skal vitne om nå. Det var en slik rystende opplevelse at det sitter som brent fast i mitt sinn som om det skjedde i går. Selv om jeg skrev det ned kort tid etter at det skjedde, har jeg sittet på denne opplevelsen i 20 år uten at jeg har vitnet om det.

Mot slutten av 1997 gikk jeg inn i en intens bønneperiode, jeg begynte å be i menighetslokalet omtrent hver dag fra kl. 10.00 til 14.00, seks dager i uken, samt at jeg fastet i perioder. Flere og flere kom på disse bønnemøtene, til slutt gikk nesten hele menigheten - gamle og unge - i bønn hver dag av de som hadde fri fra jobb og skole.

Møte med den Hellige Gud.

Onsdag den 03. desember 1997 våknet jeg en morgen av at jeg hørte en høy «trompet-røst» over vannet der jeg bor, som ropte: «Herrens Herlighet vi passere deg» Deretter hørte jeg en lyd som av «tusen metallisk sildrende vann” som sakte kom nedover. Det er den eneste måten jeg kan forklare den mektige lyden på. Etter hvert som «Det» nærmet seg ble lyden sterkere og sterkere, etterfulgt av et intenst sterkt hvitt lys, som også ble sterkere og sterkere.

Jo nærmere «Det» kom, jo mer uutholdelig ble det. Til slutt gikk jeg rett i gulvet av ”Kraften” som jeg bare kan beskrive som «høyspent magnetisme”. Høyspent brenner deg, mens magnetisme er umerkbar, det var liksom en blanding av disse – det er den eneste måten jeg kan forklare den intense følelsen på.

Etter hvert som «Det» nærmet seg ble Kraften så intens at det føltes som om hver celle i kroppen skulle eksplodere. (I mitt forrige vitnesbyrd lovsang hver celle) Jeg lå med ansiktet ned i gulvet helt ute av stand til å bevege det minste ledd, jeg kunne hverken puste eller gi en eneste lyd fra meg, annet enn iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii - og jeg VISSTE at dersom jeg åpnet øynene og så på «Det» som passerte forbi meg ville jeg dø. DET VISSTE JEG. Og selv om jeg lukket øynene alt jeg kunne, ble alt helt hvitt.

Mens jeg lå der skjønte jeg alle de underlige Bibelversene jeg før bare leste med undring. Jeg skjønte hvorfor Jødene ble så aldeles vettskremte når Gud skulle tale til dem fra Sinaifjellet, jeg forstod hvorfor de sprang vekk og ba Moses å tale med Gud. Jeg skjønte hvorfor Moses skalv i sine knær - 2 Mosebok 20, 19 «De sa til Moses: «Tal med oss du, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi!»

I samme sakte farten «Det» kom, gikk «Det» sakte opp i luften igjen, og jeg visste hele tiden nøyaktig hvor «Det» befant seg. Når «Det» var langt nok borte, og den intense følelsen var borte, spratt jeg skjelvende opp av gulvet, og hev etter pusten. Jeg ble stående og skjelve, samtidig som alle de «rare» Bibelversene som jeg før ikke skjønte betydningen av rullet foran meg - som 2 Mosebok 19, 9-24 og 2 Mosebok 20, 18 – oppsummert i Paulus brev til Hebreerne 12, 21: «Ja, så gruvekkende var synet at Moses sa: «Jeg skjelver av skrekk» - Og tro meg, jeg skalv også av skrekk.

Jeg skjønte også hva Jesaja mente når han skrev i Jesaja 6, 5 «Da sa jeg: «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene.»

Betydningen av ordet Hellig

Mens jeg lå der under den intense Kraften skjønte jeg betydningen av ordet HELLIG. Jeg skjønte at intet urent kan komme nær Det Hellige. Jeg skjønte Gudsfrykt. Jeg skjønte hvorfor ingen kan komme til Faderen uten å være renset i Jesu blod. Det er enkelt og greit ikke mulig.

Jeg skjønte også at alle som forkaster Jesus vil møte den Hellige Gud som en motpol de ikke kan utstå å være i nærheten av når sjelen forløses fra legemet, og villig går de ned til dødsriket for å komme bort fra denne, for dem, grufulle «motpolen». Der er en årsak til at dødsriket er under jorden.

Gud selv vet at det er umulig for Ham å komme ned til oss syndige mennesker – da vil vi alle umiddelbart omkomme, fordi at Gud og oss mennesker – på grunn av synden – er som materie og antimaterie – kommer de i kontakt med hverandre smeller det – og da er det vi som blir ødelagt. Åndens berøringer er egentlig bare «lette» berøringer. Jo mektigere nærhet av Den Hellige Ånd, jo mindre synd tolereres.

Før Jesus seiret på korset, gikk også de rettferdige ned til dødsriket for «oppbevaring» fordi at de enda ikke kunne komme nær Den Hellige Gud på grunn av synden, men de var adskilt fra de urettferdige. Det var først når Jesus hadde beseiret synden ved å dø for oss på Korset – og deretter triumferende for ned til dødsriket og beseiret Satan og døden, at de rettferdige ble i stand til å bli med Ham til Paradis. Først da kunne de møte Den Hellige Gud etter at de nå var renset for all synd ved Jesus sitt offer! Og Jesus triumferte deretter inn i Himmelen med en stor frelst skare tiljublet av Engler, Kiruber og millioner av andre himmelske vesener. Da var der nok en storslagen fest i Himmelen.

Vi kan ikke se Ham – vi kan ikke høre Ham – vi kan ikke engang høre Hans navn – og overleve – for alt ved Gud er HELLIG, – så hinsides langt utenfor vår fatteevne. Men etter syndefallet hadde Gud en plan for å redde oss for evigheten, den eneste skapningen i Hans eget bilde. Han elsket oss så høyt at han sendte sin sønn Jesus, den elskede, for å sone for alle våre synder, slik at vi igjen kunne forenes med vår Hellige, Allmektige Gud og Skaper. Hvilken kjærlighet vår Himmelske Far viste oss opprørske mennesker, noen støvkorn på et støvkorn i Universet. Og hvilken kjærlighet Jesus viste oss som var villig til dette!

Ta imot frelsen

I Johannes 3, 16 står der: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Ta imot Jesus og omvend deg fra dine syndige veier, og du får en evighet sammen med Gud i Hans fantastiske «Himler» - i en tilværelse helt uten begrensninger, og helt utenfor vår fatteevne. De som dør i Kristus, dør ikke, vi blir bare forløst fra vårt skrøpelige legeme og går rett inn til Herren, og til de boliger Han har forberedt for oss, hvor der bare er yr glede, ingen sorg og ingen savn, så hinsides spennende og langt utenfor vår fatteevne. Paulus som hadde sett inn i dette kunne ikke vente på å bli forløst fra legemet.

Forkaster du Jesus er du evig fortapt fordi du ikke kan utstå å være i Det Helliges nærhet. Det er vårt alvorlige valg her på Jorden. Velg Jesus – og omvend deg fra din synd slik vi alle må omvende oss fra våre syndige lyster og laster som sliter i våre lemmer – og arv evig liv! Velg Jesus.

Henry Østhassel