NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

torsdag 2. november 2017

Konspirasjon - teori eller fakta?

Av Odd S. Beverfjord. 

Ved å legge ut på sin blogg en video med tale av president George W. Bush har Pål Steigan antydet at en konspirasjon sto bak 9/11. Steigan får motbør av Hans Rustad på document.no, hvor Rustad avviser det som en latterlig teori. 

Det er mange gode argumenter både for og imot en slik teori som forklarer 9/11, men det jeg har notert meg er at ingen av diskusjonspartene stiller spørsmål ved at det var nitten terrorister som utførte anslaget. Ble det avtalt mellom Washington og terroristene at de skulle lære seg å fly en jumbojet for så å kapre fly og begå selvmord på den måten vi var vitne til den 11 september 2001? Kaprerne må jo ha vært involvert i og kjent med planen dersom USAs toppolitikere og etterretningsorganisasjoner og generaler hadde klekket ut en konspirasjon, og avtalt at de (flykaprerne) skulle begå selvmord, vil jeg tro. Jeg kan ikke se at angrepet kunne vært mulig uten kaprernes samarbeide dersom det var en konspirasjon. Men ville muslimer være villig til å ofre seg for USA’s sak ved å begå selvmord?

Likevel tror jeg det er galt å avfeie det hele som en teori. Når prominente samfunnsdebattanter vil latterliggjøre en konspirasjonsteori heller enn å imøtegå argumentasjonen med intelligent tilbakevisning, da blir man mistenksom og fristet til å tro at det ligger noe bak 9/11 som ikke tåler dagslys. Det er ikke alltid verden er slik vi har lyst til å tro at den er.

Nitten av de muslimske terroristene som utførte terroranslaget den 11 september 2001 var fra Saudi Arabia, ingen fra Irak. Al Qaida kommer fra Saudi Arabia. Men USA gikk ikke til krig mot Saudi Arabia, men mot Irak. Er ikke dette å rette baker for smed? Eller er det slik at det ikke spiler noen rolle hvem man går til krig mot, bare man går til krig? Krig er gøy.!

Selv om man anser en meningsmotstander eller motdebattant som lite troverdig ved å henvise til sistnevntes politiske ståsted (Steigan er kommunist), så er det jo en gang slik at en skuespiller står ikke alltid på scenen.

Konspirasjoner, i betydningen skjulte agendaer, finner vi over alt. Det ser vi daglig. Ordet ’konspirasjon’ kommer fra det latinske conspirare som betyr å handle i harmoni (egentlig, å puste sammen; con, med + spirare, å puste. (Webster’s Unabridged). 

Men ordet har en annen betydning (konnotasjon) i moderne språkbruk. Det betyr å planlegge og samarbeide, skjult eller hemmelig, mot et felles mål. Det behøver ikke nødvendigvis å være et ondt motiv som ligger bak. Men det kan også bety at noen (f. eks. en interesseorganisasjon, eller en politisk maktelite) blir enige om å føre motstandere, og andre som de finner det formålstjenlig å holde målsettingen hemmelig for, bak lyset med løgnaktig propaganda, manipulasjon (som vi har sett i "Climategate"), forførelse og bedrag, for ikke å avsløre sitt onde motiv, som på den geopolitiske arena er penger og makt. Politikere er eksperter i å skjule et ondt motiv med et (tilsynelatende) godt. Men nå er det ikke lenger noen hemmelighet at verdens maktelite arbeider sammen for å skape en global regjering, en global økonomi og en ny global fellesreligion under et diktatorisk styre. 

“The social experiment in China under Chairman Mao’s leadership is one of the most important and successful in human history.”   —David Rockefeller, New York Times, 8-10-1973

Når noen har en plan (konspirasjon) som ikke tåler dagslys, så er taktikken å latterliggjøre de som på grunnlag av etterretning har skaffet seg kunnskap og informerer allmenheten om at noe suspekt er i gjæring, for å redusere troverdigheten til motstandere og således hindre at mistanken slår rot. Den type argumentasjon som da vanligvis anvendes heter reductio ad ridiculum. 

Denne retoriske taktikken består i å gjøre narr av og håne motpartens argumentasjon, idet man prøver å frembringe en emosjonell reaksjon (forakt og mistillit) hos publikum ved å markere motsigende aspekter av argumentet, slik at det fremstår dumt og i strid med sunn fornuft. Dette gjøres typisk ved å demonstrere argumentets logikk på en, ofte ekstremt, absurd måte eller ved å presentere argumentet i en svært forenklet fremstilling. I politiske samfunnsdebatter går konspiratørens argumentasjon gjerne over til argumentum ad consequentiam, d.s.v. man skaper frykt for antatte (hypotetiske) konsekvenser.

"The only way to get our society to truly change is to frighten people with the possibility of a catastrophe." - emeritus professor Daniel Botkin, environmentalist

“The models are convenient fictions that provide something very useful.” –Dr. David Frame, climate modeler, Oxford University

"No matter if the science of global warming is all phony...climate change provides the greatest opportunity to bring about justice and equality in the world." –Christine Stewart, former Canadian Minister of the Environment

"Humanity is sitting on a time bomb. If the vast majority of the world's scientists are right, we have just ten years to avert a major catastrophe that could send our entire planet's climate system into a tail-spin of epic destruction involving extreme weather, floods, droughts, epidemics and killer heat waves beyond anything we have ever experienced - a catastrophe of our own making."  –Al Gore, An Inconvenient Truth

NRK melder alltid om “ekstremvær” når orkaner og uvær inntreffer, enten det skjer i Norge eller i USA eller andre steder. Det er slutt på storm og orkaner. Det er ikke lenger politisk korrekt. Nå er det kun ekstremvær.

”The threat of environmental crisis will be the ’international disaster key’ that will unlock the New World Order.” — Mikhail Gorbachev (Monetary & Economic Review, 1996, p. 5)

På grunn av denne argumentasjonen, reductio ad ridiculum, er mange fornuftige og ellers oppegående samfunnsdebattanter og skribenter blitt så redd for å miste sin akademiske og intellektuelle anseelse at de nekter å tro på enhver teori om konspirasjon eller hemmelige agendaer, om bevisene er aldri så tydelige – ja, endog om makteliten selv sier i klare ord at de har en agenda (“konspirasjon“). 

“Europe’s nations should be guided towards the superstate without their people understanding what is happening. This can be accomplished by successive steps, each disguised as having an economic purpose, but which will irreversibly lead to federation.”  —Jean Monnet, Chief architect of European Unity, 30 April 1952 

Konspirasjoner er noe som finner sted, og det er en del av spillet på den geopolitiske arena. Det har det alltid gjort og det vil det alltid gjøre, så lenge maktmennesker finnes.

Ut fra Rio-konferansen 1992, FNs konferanse om miljø og utvikling, kom bl.a. "Agenda 21" – maktelitens dagsorden for det 21. århundre. Agenda 21 skisserer globalistenes plan for et helstyrt, globalt samfunn, alt under ledelse av FN. Agenda 21 setter nye globale krav til hvordan vi skal leve, spise, reise, utdannes og kommunisere. Dette er solgt til allmennheten under dekke av å redde «Moder Jord».

I et utdrag hentet fra "Agenda 21" heter det at "Effektiv gjennomføring av Agenda 21 vil kreve en dyptgripende nyorientering av alle samfunn, i motsetning til alt det verden har opplevd (...) et hovedskifte i prioriteringer både for regjeringer og enkeltindivider og en enestående omplassering av menneskelige og økonomiske ressurser." 

Når det gjelder miljøpolitikken og klimahysteriet bør det gjøre enhver mistenksom at det er politikerne som er mest hysterisk – politikere som har minimal eller null kunnskap om klima og meteorologi (som også Støre har innrømmet for hans egen del). Da bør det være ganske klart at noen ”forskere” har gitt politikerne en ”forskningsrapport” som passer med oppdragsgiverens (maktelitens) agenda, eller ”konspirasjon” – og maktelitens målsetting. For å kunne se dette holder det lenge med å bruke sunn fornuft og godt, gammeldags bondevett. Politikerne bestiller sine rapporter fra «forskere» som politikerne selv har ansatt og lønner (med penger fra felleskassa), eller «forskere» de har knyttet til seg, som f.eks. IPCC.

Klimapolitikken og hysteriet omkring menneskeskapt global oppvarming kan vel også betegnes som en konspirasjon – ikke som en teori, men fakta. IPCC ble etablert i 1988 på initiativ fra statsminister Margaret Thatcher, (talskvinne for bl.a. ”sterke økonomiske interesser som ikke vil ha noen begrensninger på sine økonomiske aktiviteter”), for å hindre at Arthur Scargill, leder for kullgrubearbeiderne, skulle styrte hennes regjering, slik han hadde gjort med Edward Heat’s regjering i 1974.

Margaret Tatcher ville bygge atomkraftverk for å minske risikoen for å bli avhengig av oljen fra ustabile araberstater. Det kunne hun få gjennomført ved å påvise at brenning av olje og kull var skadelig for klimaet. De Forente Nasjoners utsending, Sir Crispin Tickell, hjalp Tatcher ved å påpeke at nesten alle statsmenn kunne så lite om naturvitenskap, og det var lett å vinne en debatt som krevde vitenskapelig kunnskap. Tickell fikk Tatcher, som hadde grunnfag i kjemi, til å agitere for global oppvarming på alle toppmøter, noe som førte til at England ble en primus motor i klimasaken. (Klimarealistene).

Slik får den globale makteliten de «vitenskapelige» rapporter de har bestilt, eller de velger å høre på de ”forskere” hvis klimaforskning og ditto rapporter passer deres (politikernes) agenda og målsetting best. Andre forskere, som legger frem motstridende rapporter, blir latterliggjort og sparket fra sine stillinger. Da er det grunn til å stille spørsmål om det foreligger en ond konspirasjon. En meget ond konspirasjon. Og der finnes nok beviser til å kunne fastslå at så er tilfellet.

Det kan se ut som de som ikke tror på konspirasjoner, enten det er teori eller fakta, ikke forstår at det går sakte men sikkert mot en global verdensregjering. Men det har ingen ting med konspirasjon å gjøre – å handle i enighet og i hemmelighet mot et svikefullt eller ulovlig mål. Det bare blir slik. Det bare skjer helt tilfeldig. Uten at noen vil det og uten at de som arbeider med multikulturisme, global fellesreligion, global valuta og et nytt globalt økonomisk system vet, ser eller forstår hva som foregår eller vet hva de gjør. Ingen av verdens regjeringer og statsledere har den fjerneste anelse om hva de driver med eller hva som foregår. Det bare blir slik, helt av seg selv – på samme måte som universet og mennesker ifølge evolusjonistene er blitt til – helt tilfeldig og uten mål og mening. Det mener tydeligvis de som avviser ”konspirasjonsteorier”.  

Import av muslimer til Vesten og islamisering oppfyller to hovedkrav nedfelt i FNs Agenda 21: (1) omplassering av mennesker og ressurser, (2) avkristning for å innføre den nye verdensreligion, hvor ”Moder Jord”, Gaia er den nye gud som den globale makteliten godkjenner for gudsdyrkelse og tilbedelse. Denne guden, eller gudinnen, er ikke i stand til å ta vare på seg selv, derfor må mennesker ta vare på denne ”moderen”, slik vedtatt av FN og makteliten.

Inntil for noen år siden kunne man betegne alt dette som en konspirasjon, i betydningen å planlegge og samarbeide, skjult eller hemmelig, mot et felles mål. Men i dag er det ikke noen hemmelighet at politikere arbeider for oppløsning av nasjonalstaten og demokratiet og global enhet med en sentralt styrende, diktatorisk enhet. Følgende sitater taler for seg selv:

”In searching for a new enemy to unite us, we came up with the idea that pollution, the threat of global warming, the water shortages, famine and the like would fit the bill (…) All these dangers are caused by human invention (…) The real enemy, then, is humanity itself.”  —The First Global Revolution, authored by Alexander King and Bertrand Schneider, published by Club of Rome, 1991, pp 105-105.

“It would seem that men and women need a common motivation, namely a common adversary, to organize and act together in the vacuum such as motivation seemed to have ceased to exist or have yet to be found. The need for enemies seems to be a common historical factor (…) Bring the divided nation together to face an outside enemy, either a real one or else one invented for the purpose (…) Democracy will be made to seem responsible for the lagging economy, the scarcity and uncertainties. The very concept of democracy could then be brought into question and allow for the seizure of power.”  —The First Global Revolution, Club of Rome, 1991

Altså, “Democracy will be made to seem responsible for the lagging economy, the scarcity and uncertainties. THE VERY CONCEPT OF DEMOCRACY COULD THEN BE BROUGHT INTO QUESTION AND ALLOW FOR THE SEIZURE OF POWER.” Det kan være greit å ta med seg. Enn videre sier makteliten,

“A total population of 250-300 million people, a 95% decline from present levels, would be ideal.” —Ted Turner, media mogul, founder of CNN, UN gofer, and open advocate of population reduction (1996)

“People who abhor the China one-child policy are dumb-dumbs…” —Ted Turner

“Most of [Ted Turner’s first donation to the United Nations of] $22 million went to programs that seek to stall population.”  —The Baltimore Sun, July 7, 1998

“The real goal of the Earth Charter is that it will in fact become like the Ten Commandments.” —Maurice Strong, New Age guru 

Det er endog miljøaktivister som er så til de grader indoktrinert, hjernevasket og kondisjonert at de vil redusere eller forby husdyrhold på gårdsbruk, fordi storfe forurenser luften ved å avgi metan. (Biskop Atle Sommerfeldt er en av de som vil kristne skal slutte å spise kjøtt.) Det er ikke grenser for den idioti maktelitens propaganda-maskineri, som NRK og våre riksaviser er en del av, kan få mennesker til å bite på og tro.

“So, it seems, everything is in place. For the first time since homo sapiens began to doodle on cave walls, there is an argument, an opportunity and a means to make serious steps towards a world government.” — Gideon Rachman, Financial Times December 8, 2008

“Current lifestyle and consumption patterns of the affluent middle class – involving high meat intake, the use of fossil fuels, electrical appliances, home and work-place air-conditioning, and suburban housing – are not sustainable.”  —Maurice Strong

Under det nye systemet som skal komme vil privat eiendom bli eliminert, og privat eierskap av personbiler og privat kjøretøy vil bli forbudt for allmennheten. Privatbil og -fly vil bli forbeholdt makteliten, slik også miljøforkjemperen Jens Stoltenberg demonstrerte da han reiste med privatfly til København.

Men selvsagt, i den nye verdens Utopia er det kun makteliten som skal kunne kjøre bil, reise med fly, spise kjøtt, bruke kjøleskap og elektrisk komfyr og klimaanlegg hjemme og på arbeidsplassen. 

“I don’t want a nation of thinkers. I want a nation of workers!” —David Rockefeller

Fattigfolk og andre som makteliten regner som undermennesker får klare seg så godt de kan, om det da blir noen igjen av oss etter at Ted Turner har fått ryddet bort 95 prosent av de overflødige. 

Her er gode venner fotografert sammen:


Åh – du vidunderlige nye verden! 

Odd S. Beverfjord