Praktisk kristen enhet

Av Erling Ruud

Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Fil 2,2–3

Så livsnært og praktisk skal enheten mellom de troende være. Her er det ikke snakk om sterke og varme følelser, slik vi kan kjenne dem i store fellessamlinger og i vekkelsestider. Ordet møter oss på det hjemlige plan i menigheten.

Vi blir ikke formanet til å være enige i ett og alt, men til å vise enighet. Det betyr at vi kan være uenige om mangt, bare vi er enige i hovedsaken, nemlig i kjærligheten til Gud og hans rike.

Store evner og nådegaver kan aldri erstatte det sinn som viser at en er liten i seg selv overfor Gud. Det er bare i ydmykhetens jord at de gode kristne egenskapene kan gro. Apostelen kjenner til hvordan store nådegaver kan fungere sammen med selvhevdelse og ærgjerrighet. Dette er Satans måte å skade gode Guds barn og ødelegge menigheten og venneflokken.

«Korintismen» kaller Pontoppidan den kjødelige og syndige selvhevdelse som grodde som ugress i Korintmenighetens hage. Den bestod i at noen på menneskelig kjødelig vis opphøyet seg på grunn av sine nådegaver og så ned på andre, dyrket predikanter og laget splid. Men etter å ha skrevet til dem om betydningen av nådegavene som like nyttige som sansene og lemmene på kroppen, sier han at han vil vise dem en enda bedre vei. Og så skriver han videre i 1 Kor 13 om kjærligheten, som er seieren over «Korintismen».

Formaningen om å vise enighet blir ofte forstått slik at alle må være enige. Men Ordet sier at vi skal vise enighet. Og det er aktuelt nettopp når vi er uenige om ett og annet. Hvis vi respekterer andres rett til å ha en annen mening enn oss, kan vi bli enige om å være uenige. Og vi viser enighet fordi vi er enige i hovedsaken, og det er kjærligheten til sannheten, kjærligheten til Guds rike og til hverandre. Å sette de andre høyere enn seg selv lar seg gjøre, hvis vi erkjenner at «hva har du som du ikke har fått?» Den som har «et godt hode» skal høyakte den som har flinke hender, og omvendt. Når vi ærer andre, blir hjertene varme, og vi får stor nåde. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

Kommentarer