Dette vil jeg du skal innprente. Tit. 3,8.
Hva ord er det? Jo, det er ordet om rettferdiggjørelse av nåde og håp om evig liv. Det er ordet om Kristi gjerning for oss, både det han har gjort og det han vil gjøre.
Dette ord blir aldri gammelt. Den første gang vi fikk se Jesus tok vår synd og skyld og gav oss sitt liv og sin rettferdighet, da var det helt nytt. Ord vi hadde pugget før, var som vi aldri hadde hørt dem. Og siden har ordet om nåden vært mat for vår sjel dag for dag, år for år. Når vi engang skal dø, blir dette ord vår store trøst. Og når vi kommer hjem til himmelen, skal sangen om Lammet alltid være ny. Hans gjerning for oss er så stor at evigheten skal ikke bli for lang til å prise ham.
Men så skal vi huske at Kristus er ikke ferdig med oss ennå. Når rommene er ferdige, kommer han og vil ta oss til seg. Dette salige håp og dette fagre framtidsland hører med til vår største rikdom. Så lenge våre øyne i lengsel og forventning er vendt mot himmelen, er vårt kristenliv friskt. Derfor må Kristi gjerning i fortid og nåtid og framtid aldri bli gammel for sjelen. Apostelen ville at Titus skulle prente ordet om denne store frelse inn i sjelene så det dag for dag er nær i hjerte og munn.
Dette trenger vi huske. Vi lever i en tid som jager etter noe nytt og sensasjonelt. Dette nye vil snart bli gammelt; men Kristus og hans frelse er evig ny. I dag får jeg ny nåde, ny kraft, nytt håp. I dag går Jesus Kristus inn i mitt liv for å føre meg over et nytt stykke av veien til mitt rette fedreland. Derfor er det stadig nytt og oppløftende å leve med Gud.
Kommentarer
Legg inn en kommentar