Av Erling Ruud
Legg alt dere har å be om, fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Fil 4,6–7
Det er vanlig og det er riktig å likne bønnen med åndedrettet. Alle trenger å puste, men mange kan ikke puste riktig. Sangere må ofte lære å puste, og det betyr at de må lære å bruke også den nederste delen av lungene helt ned til midjen. – Vår bønn er ofte så «kortpustet.» Guds ord vil lære oss å be dypt og lenge og legge alt det vi har å be om, frem for Gud.
Er det noe område der vi ikke trenger å be? Eller har vi likesom begrenset vår bønn til det som ikke er for stort eller for lite? Bibelen sier: Be uavlatelig! Og Jesus fortalte i Luk 18 en liknelse «om at de alltid skulle be og ikke gi opp». Og om dem som elsker ham, sier Jesus at Faderen skal gi dere alt det dere ber om i mitt navn (Joh 15,16).
Luther likner bønnen med pulsen og sier at en kan like lite finne en kristen uten bønn som et levende menneske uten puls. Og pulsen slår enten vi går eller står. – Fordi fristeren aldri tar ferie, trenger vi å gjøre som Jesus sa til disiplene: Våk og bed, for at dere ikke skal falle i fristelse!
Kan noe være for lite å be om når Herren sier, at til og med hårene på vårt hode er talt, og ikke en spurv faller til jorden uten Faderens vilje? Han som kler blomsten, skal han ikke kle oss? Eller tror vi for lite om Guds omsorg i det små? – Kallet til å iføre oss Guds fulle rustning i Ef 6 slutter med å si oss hvordan vi skal være fullt rustet: Idet dere til enhver tid ber i Ånden! – Derfor har Herren lært oss i Fadervår at vår bønn skal omfatte Guds rike og Guds vilje og vårt daglige brød. Slik lærer han oss at alt angår Gud og derfor angår alt vår bønn.
Dersom vi ser på vår verdighet, kan vi ikke be om noe. Nei, det er i Jesu navn og for Jesu skyld vi får be. – Når jeg det fatt i bønnen får, straks himlen åpen for meg står. Jeg bær det med i sjel og sinn, og det bær meg i himlen inn. – Vi er spesielt innbudt til å kaste all vår sorg på ham, fordi han har omsorg for oss (1 Pet 5,7). La oss i alle ting regne med at Guds omsorg er større enn all vår sorg!
Legg alt dere har å be om, fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Fil 4,6–7
Det er vanlig og det er riktig å likne bønnen med åndedrettet. Alle trenger å puste, men mange kan ikke puste riktig. Sangere må ofte lære å puste, og det betyr at de må lære å bruke også den nederste delen av lungene helt ned til midjen. – Vår bønn er ofte så «kortpustet.» Guds ord vil lære oss å be dypt og lenge og legge alt det vi har å be om, frem for Gud.
Er det noe område der vi ikke trenger å be? Eller har vi likesom begrenset vår bønn til det som ikke er for stort eller for lite? Bibelen sier: Be uavlatelig! Og Jesus fortalte i Luk 18 en liknelse «om at de alltid skulle be og ikke gi opp». Og om dem som elsker ham, sier Jesus at Faderen skal gi dere alt det dere ber om i mitt navn (Joh 15,16).
Luther likner bønnen med pulsen og sier at en kan like lite finne en kristen uten bønn som et levende menneske uten puls. Og pulsen slår enten vi går eller står. – Fordi fristeren aldri tar ferie, trenger vi å gjøre som Jesus sa til disiplene: Våk og bed, for at dere ikke skal falle i fristelse!
Kan noe være for lite å be om når Herren sier, at til og med hårene på vårt hode er talt, og ikke en spurv faller til jorden uten Faderens vilje? Han som kler blomsten, skal han ikke kle oss? Eller tror vi for lite om Guds omsorg i det små? – Kallet til å iføre oss Guds fulle rustning i Ef 6 slutter med å si oss hvordan vi skal være fullt rustet: Idet dere til enhver tid ber i Ånden! – Derfor har Herren lært oss i Fadervår at vår bønn skal omfatte Guds rike og Guds vilje og vårt daglige brød. Slik lærer han oss at alt angår Gud og derfor angår alt vår bønn.
Dersom vi ser på vår verdighet, kan vi ikke be om noe. Nei, det er i Jesu navn og for Jesu skyld vi får be. – Når jeg det fatt i bønnen får, straks himlen åpen for meg står. Jeg bær det med i sjel og sinn, og det bær meg i himlen inn. – Vi er spesielt innbudt til å kaste all vår sorg på ham, fordi han har omsorg for oss (1 Pet 5,7). La oss i alle ting regne med at Guds omsorg er større enn all vår sorg!

Kommentarer
Legg inn en kommentar