«Hver den som er meget gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mer fordres,» Lukas 12,48.
Som mennesker har vi ansvar i denne verden. Som kristne blir ansvaret enda større.
Vi har ansvar for oss selv, for vårt liv og vårt forhold til Gud, ansvarlige for det som er gitt oss av Gud. Jo mer vi har fått, dess mer kreves det av oss. Handler vi etter det lys vi har fått? Mange ser veien, men går den ikke. De er ordets «hørere», men ikke dets «gjørere» (Jak. 1,22).
Vi har ansvar for å gjøre Guds vilje og være hans vitner. Ikke bare de som står på prekestolen, skal være vitner, ikke bare de som reiser til misjonsmarkene. Vi skal alle være med og vitne.
Vi har ansvar for hverandre. Mange spør i likhet med Kain om de er sin brors vokter. Hvilket ansvar skulle vel jeg ha overfor min søster eller bror? De får greie seg selv... Rom. 12,5 sier at vi er hverandres lemmer, og i 1. Kor. 12,20 står det at hvis ett lem lider, lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene seg med. Vi må være overbærende og hjelpe hverandre.
Jeg vil også nevne det ansvar som vi har for den menighet som vi tilhører. Vi bør slutte trofast opp om møtene, om vi har anledning til det, og vi bør vise vår ansvarskjensle i bønn og offertjeneste.
Må Herren hjelpe oss så vi kjenner vårt ansvar, både overfor oss selv, våre medmennesker i alminnelighet og Guds menighet, ja mot den levende Gud. Vi må være tro i vårt kall og tjene Gud mens vi har anledning til det.
Kommentarer
Legg inn en kommentar