Hans miskunnhet er fra slekt til slekt over dem som frykter Gud. Luk. 1,50.
I dette verset av Marias lovsang ser hun tilbake i historien og priser Gud for hans miskunnhet mot sitt folk. Hele Guds folks historie er beretningen om at det var under Guds velsignelse så lenge det fryktet Gud.
Å frykte Gud er å holde Guds bud. Vi feirer 17. mai, og vi minnes da at Norges grunnlov ble folkets frihetsbrev. Norge er trygt og godt å bo i så lenge vårt folk er et lovlydig folk, som lyder de lover folket selv har gitt. – Med lov skal land bygges. –
I Guds rike er grunnloven gitt i de ti bud. Og summen av budene er: Du skal frykte og elske Gud. Og Gud har lovet å gjøre miskunnhet i tusen ledd mot dem som elsker ham og holder hans bud. Guds ti bud er selve grunnvollen under en kristen samfunnsbygning, den moralske grunnlov. Ære, hjem og eiendom er vernet av Guds bud. Men å ville bygge Norges fremtid uten Guds bud, er å bygge på sandgrunn.
I det norske folks liv er det en strofe som hører med i selve vår frihets historie: «Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet...» Mange som levde i bønn for Norge under siste krig, måtte takke Gud i 1945 for hva Herren stille lempet for vårt folk. Ingen vil vel i lys av dette si at det var vår fortjeneste, men ene og alene Guds miskunn. Allikevel må vi holde fast ved at vilkåret for Guds velsignelse over folk og samfunn er at folket som folk vil frykte Gud og bygge på Guds bud. Må gudsfrykt og bønn bevare vårt fedreland!
Kommentarer
Legg inn en kommentar