Av C. O. Rosenius
Skikk dere ikke like med denne verden. Rom. 12,2.
Grunntekstens uttrykk for «denne verden» betyr egentlig «denne tidsalder». Det er hele jordlivets tid i motsetning til den kommende verden. Men da tiden og tidsånden er slik som menneskene er, så tenker apostelen her nettopp på den store, rådende masse av mennesker, i all deres forfengelighet og onde vesen. For de lever nemlig etter den falne natur og etter «den ånd, som er virksom i vantroens barn», «i denne verdens mørke».
Denne verden er derfor alltid ond. Den strir mot Gud, forfører og er farlig. Derfor kaller apostelen den også «den nåværende onde verden». Den som vil ofre seg for Gud og leve etter hans vilje, kan derfor ikke følge denne verden eller «skikke seg like med den». Den som vil være en kristen og følge sin Herre gjennom livet, må helt og fullt ta avstand fra alt det som hører denne verden til. Han må tenke, tale og leve på en helt ny måte her på jorden. Det er dette apostelen tenker på her, når han formaner: «Skikk dere ikke like med denne verden!»
Men skal vi kunne følge denne formaningen, må vi «framstille oss selv som et offer». For det kommer ofte til å bli overmåte bittert å være så ensom og så forskjellig fra andre, at en får hele verden mot seg, far, mor, ektefelle, søsken og mange velmente og ansette mennesker. La ikke det være tungt for deg eller føre deg vill. Kristus og alle de som har fulgt ham, har gått den samme vegen før deg. Ja, mange tusen er blitt martyrer, fordi de ikke kunne skikke seg like med denne verden.
Du skal tenke som så: Selv om jeg ser mine naboer og gamle venner gå en helt annen veg og ha verdens vennskap og aktelse, så vil likevel jeg følge Kristus og hans venner. Da har jeg et langt bedre selskap enn jeg hadde i dem jeg mistet. Jeg har Gud og de gode engler med meg, ja, alle de hellige fra verdens begynnelse. Må Gud hjelpe meg å være tro inntil enden!
På samme måte skal du tenke når du ser mange som roser seg av å være kristne, mens de samtidig står på god fot med Kristi fiender. De kan ta del med disse i mange unyttige ting, som for eksempel ikke å holde hviledagen hellig, fare med løst snakk, gi seg av med unyttig lesning, og så videre. Da skal du som vil følge Kristus, tenke på om han eller hans disipler gjorde noe slikt. Og så skal du følge eksemplet som disse hellige har gitt.
Når du så ser mange – som selv vil være kristne – kunne tie om Kristus og ikke si et ord om den sjelefare de uomvendte er i, da skal du tenke etter om dette stemmer med kjærligheten og med det eksemplet som Kristus har gitt. Og så har du fått en rettesnor å leve etter. På denne måten kommer du i stort og i smått til å lære ikke å skikke deg lik med denne verden.
Men vær klar over at dette gjelder bare slike ting som fører en eller annen synd med seg, og som derfor strir mot Guds ord eller kjærlighetsbudet. I alle andre ting skal vi være som andre mennesker. Vi skal oppføre oss naturlig og ikke stikke oss fram ved et påtatt vesen.
Hovmodsånden frister av og til også fromme sjeler til å gjøre som hyklerne. De gir seg selv et annet utseende enn alle andre og oppfører seg på en unaturlig måte. Dette er også en måte å ikke skikke seg lik med verden på. Men det er ikke det som apostelen mener. Slikt tjener bare til å «gi djevelen rom».
Kristus var også som andre mennesker i sin måte å være på. I sin ferd ble han funnet som et menneske, dog uten synd. Har du et sunt kristent sinn, skal du være hans etterfølger også i dette.
Du skal alltid tenke på det som kan tjene din neste. For det er den store rettesnor for hele livet vårt. Når du tror og bekjenner, når du er nidkjær for Herrens ære og sjelens frelse, ja, når du er våken og gir akt på deg selv, kommer du saktens til å bli underlig nok for denne verden likevel.
Men du skal ikke la det bekymre deg. Fordi vi er fremmede og utlendinger på jorden, på veg til vårt rette fedreland, kommer vi alltid til å se ut som dårer i verdens øyne. For den har jo sitt hjem og alt sitt her på jorden. Men det er også nettopp når det gjelder Guds sak, vårt eget og andres evige vel, at vi ikke skal skikke oss like med denne verden. Det er det apostelen legger oss på hjertet.
Skikk dere ikke like med denne verden. Rom. 12,2.
Grunntekstens uttrykk for «denne verden» betyr egentlig «denne tidsalder». Det er hele jordlivets tid i motsetning til den kommende verden. Men da tiden og tidsånden er slik som menneskene er, så tenker apostelen her nettopp på den store, rådende masse av mennesker, i all deres forfengelighet og onde vesen. For de lever nemlig etter den falne natur og etter «den ånd, som er virksom i vantroens barn», «i denne verdens mørke».
Denne verden er derfor alltid ond. Den strir mot Gud, forfører og er farlig. Derfor kaller apostelen den også «den nåværende onde verden». Den som vil ofre seg for Gud og leve etter hans vilje, kan derfor ikke følge denne verden eller «skikke seg like med den». Den som vil være en kristen og følge sin Herre gjennom livet, må helt og fullt ta avstand fra alt det som hører denne verden til. Han må tenke, tale og leve på en helt ny måte her på jorden. Det er dette apostelen tenker på her, når han formaner: «Skikk dere ikke like med denne verden!»
Men skal vi kunne følge denne formaningen, må vi «framstille oss selv som et offer». For det kommer ofte til å bli overmåte bittert å være så ensom og så forskjellig fra andre, at en får hele verden mot seg, far, mor, ektefelle, søsken og mange velmente og ansette mennesker. La ikke det være tungt for deg eller føre deg vill. Kristus og alle de som har fulgt ham, har gått den samme vegen før deg. Ja, mange tusen er blitt martyrer, fordi de ikke kunne skikke seg like med denne verden.
Du skal tenke som så: Selv om jeg ser mine naboer og gamle venner gå en helt annen veg og ha verdens vennskap og aktelse, så vil likevel jeg følge Kristus og hans venner. Da har jeg et langt bedre selskap enn jeg hadde i dem jeg mistet. Jeg har Gud og de gode engler med meg, ja, alle de hellige fra verdens begynnelse. Må Gud hjelpe meg å være tro inntil enden!
På samme måte skal du tenke når du ser mange som roser seg av å være kristne, mens de samtidig står på god fot med Kristi fiender. De kan ta del med disse i mange unyttige ting, som for eksempel ikke å holde hviledagen hellig, fare med løst snakk, gi seg av med unyttig lesning, og så videre. Da skal du som vil følge Kristus, tenke på om han eller hans disipler gjorde noe slikt. Og så skal du følge eksemplet som disse hellige har gitt.
Når du så ser mange – som selv vil være kristne – kunne tie om Kristus og ikke si et ord om den sjelefare de uomvendte er i, da skal du tenke etter om dette stemmer med kjærligheten og med det eksemplet som Kristus har gitt. Og så har du fått en rettesnor å leve etter. På denne måten kommer du i stort og i smått til å lære ikke å skikke deg lik med denne verden.
Men vær klar over at dette gjelder bare slike ting som fører en eller annen synd med seg, og som derfor strir mot Guds ord eller kjærlighetsbudet. I alle andre ting skal vi være som andre mennesker. Vi skal oppføre oss naturlig og ikke stikke oss fram ved et påtatt vesen.
Hovmodsånden frister av og til også fromme sjeler til å gjøre som hyklerne. De gir seg selv et annet utseende enn alle andre og oppfører seg på en unaturlig måte. Dette er også en måte å ikke skikke seg lik med verden på. Men det er ikke det som apostelen mener. Slikt tjener bare til å «gi djevelen rom».
Kristus var også som andre mennesker i sin måte å være på. I sin ferd ble han funnet som et menneske, dog uten synd. Har du et sunt kristent sinn, skal du være hans etterfølger også i dette.
Du skal alltid tenke på det som kan tjene din neste. For det er den store rettesnor for hele livet vårt. Når du tror og bekjenner, når du er nidkjær for Herrens ære og sjelens frelse, ja, når du er våken og gir akt på deg selv, kommer du saktens til å bli underlig nok for denne verden likevel.
Men du skal ikke la det bekymre deg. Fordi vi er fremmede og utlendinger på jorden, på veg til vårt rette fedreland, kommer vi alltid til å se ut som dårer i verdens øyne. For den har jo sitt hjem og alt sitt her på jorden. Men det er også nettopp når det gjelder Guds sak, vårt eget og andres evige vel, at vi ikke skal skikke oss like med denne verden. Det er det apostelen legger oss på hjertet.

Kommentarer
Legg inn en kommentar