Guds navn

Av Edin Holme

Fader vår! – Helliget vorde ditt navn. Matt. 6,9.

Er vi Guds barn, så elsker vi Guds navn, og da er det i sannhet vårt hjertes ønske og vår bønn, at hans navn må bli hellig blant menneskene. I himmelen er det hellig – der synger englene og serafene sitt: Hellig! og kaster sine «kroner» for hans trones fot.

Verden håner Guds navn – eller ringeakter det. Men for oss som har Fadervår i munnen, må det være det helligste vi vet. Jeg har ofte en følelse av at Guds navn blir noe smått og hverdagslig for oss – vi fører det så ofte i munnen at det taper sin høyhet for oss. Vel vet jeg at vi kan snakke med vår far så fortrolig som barn, ja mer fortrolig enn med vår beste venn – vi kan si ham alt og si ham det i de mest ukunstferdige ord – – men vi må likevel aldri glemme at vår far er i himmelen – når vi trer fram for ham, og når vi nevner hans navn, må det alltid stå klart for oss hvem han er, og hvem vi er. Han er hellig og vi er urene, han er rettferdig og vi er syndere – og vårt barnekår er nåde.

Måtte det lyse et Hellig! Hellig! over alt vårt liv i verden. Både over vårt religiøse liv og over våre jordiske sysler, både over vår søndag og vår hverdag.

Måtte Guds ære være det store mål for all vår gjerning og hele vårt liv!