Hva har du med å fortelle om mine lover, og føre min pakt i din munn? Du hater jo tukt og kaster mine ord bak deg. Salme 50,16–17.
For den saktmodige og milde Jesus er intet så motbydelig som hykleren. Mot ham bruker han sine hvasseste ord. Hykleriet kommer av to ting. Vi er redd for andre menneskers dom. I religiøse samfunn og religiøse bevegelser har bestemte metoder og skikker og manerer så lett for å snike seg inn. Og av mange ansees de for å være beviser for det indre liv. Og det kan være tider og steder, hvor det å være ansett for et troende menneske er en ære. Og folk lar seg så lett bedra, ja, på det religiøse felt så uhyre lett.
Den annen grunn for hykleriet er selviskheten, parret med frekkhet. Vi ser at vi kan oppnå så meget i menneskers øyne ved en hyklet fromhet, og vi oppdager at menneskene lar seg så lett bedra av det ytre skinn. Det er ingen pest og intet som er forderveligere for Guds rike i verden enn dette. Hva skade det har voldt Guds rike lar seg neppe måle. Det er Satans beste og kjæreste våpen i kampen mot Guds rike og de kristnes verste snare. Det er Jesu frelserhjerte som driver ham til sin harde dom om dette. Fordi det er et tredobbelt bedrag: Vi bedrar mennesker, vi bedrar Gud og sist oss selv.
Luther sier: «En kristen er en herre over alle ting og ingens trell.» Har Kristus frigjort meg er mitt liv skjult i ham. Under hans ledelse har jeg intet å frykte. For Gud er god mot de oppriktige av hjertet.
Fra lathet og hovmod, meg Herre befri,
fra usaltet tale for tomt hykleri.
Fra urenhets strid, fra mismot og frykt,
akk, Herre, gå med meg, så vandrer jeg trygt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar