Kom Lots hustru i hu!

Av Jan Engjom

«Kom Lots hustru i hu!» Luk 17,32

Gud hadde gitt klar beskjed om at han på grunn av synd ville ødelegge Sodoma. Abraham var blitt betrodd denne hemmelighet og hadde gått i inderlig forbønn for byen og folket. På grunn av Abrahams bønner ble Lot og hans lille familie reddet ut av byen, selv om det ikke var så mange som ti rettferdige der. Guds beslutning stod fast. Det hastet med å komme seg ut av syndens Sodoma og i sikkerhet. Ingen måtte se seg tilbake.

Lots hustru var ikke løst fra Sodoma og det som var der. Selv om hun begynte på veien til friheten, hang hennes hjerte fast i det gamle. De mange ting og de verdslige lyster har så lett for å ville henge fast ved oss. Verdslige tanker opptar vår hverdag, fyller vårt sinn, og mye lokker og drar. Vi kan ikke ta noe med oss den dagen vi må dra herfra, uten de skatter vi fikk fordi vi var villige til å leve for Jesus, noen vi fikk hjelpe på veien.

Lots hustru så seg tilbake, et siste blikk, et avgjørende blikk. Mens døtre og ektemake løp videre mot friheten, stod en mor og hustru tilbake som en fortapt saltstøtte. Muligheten til frihet var forspilt, et nådestilbud var forkastet på grunn av de mange ting.

Hvorfor gir Jesus oss en påminnelse om Lots hustru? Vi må også velge, et valg mellom en kortvarig nytelse i verden eller et evig liv med Jesus. Ofte står ting og verdslige verdier i veien for et valg av åndelig verdi.

Det er klart at vi trenger mange ting for livet her, men tingene skal bare være en hjelp for oss til å leve. Vi kan også med våre ting og midler få være til hjelp for mennesker. Vi skal takke Gud for daglig brød og goder, men alt må vi forlate en dag.

Bibelen taler også om at vår oppbruddsdag kan komme fort. Jesu brud skal forlate denne verden, løst fra synden ved Jesu blod, løst fra verden.