«... og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige...» Ef 1,18
Dette er en bønn om lys over frelsen, og vi trenger nok alle å be om det, så vi kan komme videre på himmelveien. Det er ved Den Hellige Ånds hjelp, han som opplyser våre hjerter og sinn, vi ser hva vi har i Guds Sønn Jesus Kristus. Det er ikke alltid like enkelt å forstå, men hemmeligheten er å hvile i Guds ord og løfter til enhver tid.
Her tales det om håp. David sier det så fint: «Bare i håp til Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse.» Vi synger iblant: «Alene i håp til Gud, min sjel er stille», eller «Det eneste håp som jeg eier, det har jeg, o Jesus, i deg.»
Når vi møter livets prøvelser, trenger vi å ha god åndelig ballast.
Bibelen sier at vi skal ikke være uvitende om dem som er sovnet inn, så vi ikke skal sørge slik som de som ikke har håp. I håpet er vi nemlig frelst, og det håpet gjør ikke til skamme.
De troende har av nåde fått arven til vederlag for å tjene høstens Herre. Mesteren kaller fortsatt mennesker til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, en som er gjemt i himlene for hver den som tror. Så er vi da Guds arvinger og Jesu Kristi medarvinger. Alt dette på grunn av forsoningen, det fullbrakte verket på Golgata.
Kommentarer
Legg inn en kommentar