«I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.» Joel 1,3.
På denne enkle måten kan vi alltid ha et levende vitnesbyrd om sannheten i landet. Guds barn skal la evangeliet og pakten gå i arv til sine etterkommere, og disse igjen til neste generasjon. Første betingelse i vårt gudsforhold er at vi begynner i vårt eget hjem. Den prest som ikke begynner gudstjenesten i sitt eget hjem, er ikke sin stilling voksen.
Vi må se det som en personlig oppgave å gi våre barn en kristen oppdragelse. Vi må ikke overlate det til søndagsskolelærere eller andre. De kan nok hjelpe oss og være våre medarbeidere, men ikke frita oss fra det som er vår hellige plikt. Her er det ikke nok at andre tar affære. Mødrene og fedrene må, som Abraham, formane sin familie til gudsfrykt og snakke med sine barn om Guds velgjerninger. Det eneste naturlige er at foreldrene utfører sin plikt og lærer opp barna sine. Ingen skulle vel være mer skikket til å ta seg av barna enn de som er deres jordiske opphav.
At religionen får sin brede plass innen familien er av vidtrekkende betydning for landet, for familien selv og for kirken. På mange forskjellige måter forsøker gudløsheten å liste seg inn i vårt land, og et av de mest effektive midler til å stanse den, blir sterkt forsømt, nemlig den kristne barneoppdragelse.
Måtte alle foreldre våkne opp og se hvor uhyre viktig denne sak er! Det burde være en kjær plikt for oss å snakke til våre barn om Jesus, ikke minst fordi det er et arbeid som har velsignelsen i seg. Mange mennesker er i tidens løp blitt frelst fordi deres foreldre har bedt for dem og formant dem. Måtte alle de hjem denne boken får innpass i, holde Gud høyt i ære, så skal hans velsignelse ikke utebli.
Kommentarer
Legg inn en kommentar