«De som frykter Herren, talte da sammen, og Herren lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter Herren og ærer hans navn,» Malakias 3,16.
Vi kan ikke leve vårt liv upåaktet sammen med våre medmennesker, og noe som vi kanskje ikke er så oppmerksomme på, er at også Herren følger interessert med i våre ord og vår livsførsel.
Den som lever et liv som preges av gudsfrykt og som ærer hans navn, vekker Guds interesse, og en sådan gjør inntrykk på sine omgivelser.
De som frykter Herren og gjerne vil ære hans navn, bør gi gode inntrykk på sine omgivelser. Noe av det første våre medmennesker spør etter når de er i nød og behøver Guds hjelp gjennom oss, er vårt vitnesbyrd. «Jeg vet at han som stadig kommer innom oss er en hellig mann,» sier kvinnen fra Sunem om Elisa. Han brakte glede og velsignelse inn i hennes liv og hjem, 2. Kong. 4,9,18.
Men noe av det mest interessante er vi ikke alltid oppmerksomme på, nemlig at Herren ser og hører og lytter til. Vårt liv og våre samtaler er særlig av interesse for ham – og han skriver i minneboken, under rubrikken for dem som frykter og ærer hans navn, og da i ord og handlinger.
Vi vil alle med vårt liv her på jorden etterlate oss et vitnesbyrd, enten på godt eller ondt. Vitnesbyrd varer lenger enn livet, folk vil minnes det her, og vi vil møte det igjen på evighetssiden.
Det å frykte Herren og ære hans navn, er det liv som Herren har interesse av at vi lever. Det er at Kristus lever i meg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar