«Herre tal, din tjener hører,» 1. Samuel 3,10.
Det tales mye om bønn i Bibelen. Vi blir stadig oppmuntret til å komme fram for Gud med våre bekymringer og problemer, men også med våre takksigelser. I Jesu navn og ved hans blod har vi frimodighet til å tre fram for nådens trone. Gjennom bønnen taler vi til Herren.
Men bønn er ikke bare at vi skal tale til Gud, han skal også tale til oss. Og det er dette unggutten Samuel, som tjente i Herrens tempel, fikk oppleve, og som ordet i dag minner oss om. Fremdeles lar Herren sin røst høre, han taler gjennom sitt ord og sin Ånd. Vi tar det som en selvfølge at Herren skal ha tid til å lytte til oss, men har vi tid til å lytte til ham? Det kunne jo være et eller annet Herren ville ha sagt oss.
Det er så mange røster som vil trenge seg inn i vårt sinn for å legge beslag på oss. Vi blir alle påvirket av et eller annet. Derfor er det viktig – om vi skal bevare vårt åndelige liv – at vi tar oss tid til å omgås Herren gjennom Ordet og bønnen, slik at røsten fra himmelen kan nå inn til hjertet.
Vår tids største fare er travelheten. Menneskene strever og maser og er travelt opptatt fra tidlig morgen til sene kveld. Resultatet blir mer og mer stress. Har vi i det hele tatt tid til å lytte til Herrens stemme? Eller har larmen fra verden fullstendig overdøvet hans røst? Kanskje er vi blitt så travelt opptatt at vi ikke engang har tid til å tale til Gud eller til å lytte til ham.
«Salig er den som hører mitt ord og bevarer det,» sa Jesus. Og i Åpenbaringsboken står det: «Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menigheten.» Den som tar seg tid til omgangen med Herren, vil oppleve et rikt og velsignet liv, for hans tale er ånd og liv. Men vi får aldri tid til dette, vi må rett og slett ta oss tid. Måtte vi alle ha det samme sinn som Samuel, han som sa: «Herre tal, din tjener hører.»
Kommentarer
Legg inn en kommentar