«For vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss,» Lukas 1,78.
Det er underfullt å vite at vi har med en stor, god Gud å gjøre. Gud er realist. Mennesker kan snakke om kjærlighet og velgjerninger, men man ser ikke så meget til det i virkelighet. Gud har bevist at han elsker oss ved at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv, Joh. 3,16.
Mennesker gir nok, men i mange tilfeller blir det på andres bekostning. Gud gav noe av seg selv. Hans miskunnelige hjertelag tilsa ham å la soloppgang fra det høye gjeste oss. Solen har mange livsviktige egenskaper. Kristus, Guds Sønn, som er den guddommelige sol, har alt som tjener til liv og gudsfrykt, 2. Pet. 1,3. Gud være takk for sin usigelige gave, 2. Kor. 9,15. Profeten Malakias sier det slik: «Men for eder som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med lekedom under sine vinger, og I skal gå ut og hoppe som gjøkalver.» Den guddommelige sol kan varme, lyse og tine opp et kaldt, ensomt menneskehjerte, og gjøre det frigjort og lykkelig.
Soloppgang er vidunderlig. Er vi oppe tidlig en morgen når solen rinner i horisonten, ser vi et betagende syn, og det er ganske naturlig at fuglene synger.
Gud tvinger ikke dette herlige tilbud på noen. Han lar sin sol gå opp over onde og gode, men skal vi få være med i Guds fullkomne himmel, må vi ta imot ham, og da har vi Guds herlige løfter for at alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, Joh. 1,12. De som forkaster soloppgangen, får en mørk evighet, men Guds folk har løfte at mot aftenstid skal det bli lyst, og når vi engang inntar Guds herlige stad, trengs verken sol eller måne til å lyse, for Guds herlighet opplyser den, og Lammet er dens lys, Åp. 21,23. La oss glede og fryde oss og gi ham æren, som for sitt miskunnelige hjertelags skyld lot soloppgang fra det høye gjeste oss.
Kommentarer
Legg inn en kommentar