«...for kjøtt og blod har ikke åpenbart deg det, men min Fader i himmelen,» Matt. 16,17.
Ingen blir overbevist om Jesu guddom eller sitt eget behov for frelse ved å høre menneskers argumenter. Det er bare den guddommelige åpenbaringens Ånd som leder til sann tro på Kristus. Derfor overbeviser den Hellige Ånd om synd, dom og rettferdighet, og derfor trenger vi åpenbaringens Ånd til kunnskap om Kristus Jesus. Dette betyr at den som tjener Kristus på en måte er meget begrenset, på en annen måte at han har med en å gjøre som skaper ubegrensede muligheter. Begrensningen ligger på det menneskelige plan, det ubegrensete på det guddommelige. Våre egne ord blir for dårlige når det gjelder å framstille Kristi herlighet, men får de åpenbaringens inspirasjon og salvelse over seg, kan den Hellige Ånd bruke dem, så de når inn i hjertet på den som virker hardest og mest uimottakelig.
Peter hadde utvilsomt tatt godt vare på det Jesus sa, og i overensstemmelse med dette kom den guddommelige åpenbaringen. Guds Ånd vil alltid åpenbare seg i pakt med det skrevne Ordet, aldri i strid med dette. Da ville det være splid i guddommen, og det er selvsagt utenkelig at han som har inspirert det bibelske budskapet, skulle gå utenom dette. «Åpenbaringer» som ikke har Skriften som sitt fundament, har vi ikke bare rett, men plikt til å avvise. Men skal Guds Ånd få levendegjøre Ordet for oss og åpenbare sin sannhet gjennom det, er det naturligvis nødvendig at vi leser det og bruker det. Uten bibellesning blir det ingen åpenbaring.
Fremdeles ønsker Gud å åpenbare seg for sitt folk, og vi behøver det i like sterk grad som hans folk i gammel tid.
Kommentarer
Legg inn en kommentar