Guds trøst

Av Inge Harald Leikanger

«Når mine urolige tanker blir mange i mitt hjerte, da oppliver din trøst min sjel.» Salme 94,19

Urolige tanker er så visst ikke lette å ha med å gjøre. De har en ubehagelig evne til å mangoldiggjøre seg. Å bearbeide dem når de er få, kan være vanskelig nok, men når de urolige tankene blir mange, synes situasjonen både slitsom og kaotisk.

Det er svært viktig det salmisten her gjør med sine urolige tanker. Han forteller Herren om dem. Med full rett kan også vi betro oss til Herren om våre urolige tanker. Vi slipper å late som om de ikke finnes. De forsvinner heller ikke bare vi prøver å overse dem. Nei, la oss med sannferdighet fortelle Herren om dem. Med langt større forståelsesevne enn noen annen vil han lytte til våre betroelser og deretter gi hjelp som fungerer.

Tidligere i salmen tales det om bakgrunnen for de urolige tankene. I versene 1-7 knytter salmisten dem til Guds folks fiender, og i versene 8-11 knyttes de til Guds folks ettergivenhet overfor fiendens skremsel. Hvor viktig er det ikke å bli klar over at de mange urolige tanker ofte er et resultat av sjelefiendens skremsel. Skremsel gjør jo alt vanskeligere enn det i virkeligheten er. Det er usant. Gud skremmer oss ikke. Det er fienden som gjør det. Ved frykt og urolige tanker søker han å hindre oss i å ta vår tilflukt til Herren.

La dine urolige tanker komme Herren for øre. Han har råd for dem. Han kan møte din frykt med sitt: Frykt ikke! Slik salmistens sjel ble opplivet av Herrens trøst, står hyrdens trøst til disposisjon for alle som hører ham til.

Kommentarer