En liten stund. Joh. 16,17.
I går stanset vi ved trøsten som lå i ordet om en liten stund. I dag vil vi stanse ved alvoret i det.
Det er bare en liten stund så er reisen slutt, og livet kan ikke leves omigjen. Hva fikk jeg egentlig ut av livet? Lyktes det, eller ble det forfeilet? Ble det til velsignelse for noen og til ære for Gud?
En liten stund har jeg mine kjære omkring meg. Ennå kan jeg takke dem for alt hva de betyr for meg, ennå kan jeg vitne for dem, ennå kan jeg be for dem. Ennå en liten stund har jeg anledning til å gjøre godt mot dem. Jeg vet ikke hvor lenge jeg har de anledningene.
En liten stund – og jeg har så meget ugjort. Av og til velter den tanken inn over meg og tar gleden fra meg.
Kjære Jesus, gi meg nåde til å bruke den lille tiden jeg har, rett. Hjelp meg til å leve som om hver dag var den siste!
Kommentarer
Legg inn en kommentar