Kristi rike

Av C. O. Rosenius

Mitt rike er ikke av denne verden. Joh. 18,36.

Med våre øyne kan vi se hva et rike av denne verden er. Det kommer med utvortes prakt og anseelse, med makt og våpen, med ære og titler.

Kristi rike derimot er et åndelig og usynlig rike. For menneskeøyet er det foraktelig og elendig. Og det tjener ikke dette livet her. Det tjener vårt evige vel og en annen tid. Alle verdens riker kan ikke hjelpe oss mot det største av alle onder. Synden bøyer selv de mektigste kongene under sitt herredømme. «Denne verdens fyrste» tvinger alle konger og fyrster til å tjene seg, når de ikke har tatt sin tilflukt til Kristus og er blitt forløst av ham. For døden må alle konger legge septeret ned. Her må de la seg føre stille bort. Ja, den evige fortapelse rammer like så meget den ubotferdige kongen som et annet menneske som ikke vil omvende seg.

For dette evige onde vet denne verdens riker ikke noe råd. Men det er her Kristi rike skal hjelpe oss.

Kristi rike har vel ikke noen anseelse i denne verden. For det menneskelige øyet ser det elendig og jammerlig ut. Kongen i dette riket stod jo der slått, bespottet og forhånt for Pilatus. Dette riket beskytter oss altså ikke mot forakt fra verden eller mot undertrykkelse av menneskene. Det beskytter oss heller ikke mot kors og lidelser, ikke engang mot fristelser og anfektelser av synden og Satan. Nei, det fører heller alt dette over oss.

Men det beskytter oss mot Guds vrede og den evige døden. Det frelser oss fra synden, både fra dens straff og dens herredømme. Og det bevarer oss mot helvete og den evige ild.

De mennesker som tror på Kristus og er i hans rike, skal aldri i evighet dø. Når den legemlige døden gjør ende på det elendige jordlivet, da skal de først for alvor begynne å leve. Kristus gikk også inn til sin Fars herlighet da han led døden.

Slik er Kristi rike. Og dette er meningen med disse ordene: Mitt rike er ikke av denne verden.

Men dette skulle vi særlig lære ved det forbildet som Kongen selv gir. Vi har sett Kristi dype fornedrelse og lidelse framstilt så gripende for våre øyne, fordi troende til alle tider skulle ha et forbilde i ham. Slik som han var, og måtte lide, slik skal de gå gjennom livet til herligheten.

Denne vegen, eller Kristi rike på jorden, blir ofte så underlig for oss, at selv de som har lært mest, ofte synes å bli forvirret. Derfor må du nøye betrakte det eksemplet som Kongen gir. Han lærer deg hvordan hans rike er.

Du må derfor se de store motsetninger hos Kristus, motsetningen mellom det han virkelig er og det han ser ut til å være. Du må se hvilken stor og herlig person han er. Han er den store «Ærens Konge», han er Faderens enbårne Sønn, selv etter at han var blitt menneske. Faderen har gitt ham «all makt i himmel og på jord», og «han har gitt ham det navn som er over alle navn, så at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære». Slik er Kongen i virkeligheten.

Men se nøye etter hva du kan finne av alt dette hos ham. Han ble født i en krybbe. Gjennom hele livet var han den mest foraktede og forlatte, «en mann full av piner og vel kjent med sykdom». Han var så fattig at mens «revene hadde huler og himmelens fugler hadde reder, så hadde ikke Menneskesønnen det han kunne helle sitt hode til». Og da han gjorde sitt inntog i Jerusalem – det som profetene hadde forutsagt – rider han på et arbeids-esel som han hadde lånt. Og klærne til de fattige disiplene var salen hans.

Er dette den store Ærens Konge som profetene hadde sunget om like fra verdens begynnelse av? Ja, han er denne «herlighetens konge, Herren, sterk og veldig, Herren veldig i strid». Men en ser så lite til dette nå, at en kan ikke undre seg over at menneskene fristes til å le og si: Det må visst være en tiggerkonge.

Legg nå merke til det vi skal lære av dette: Som Kongen er, slik er også hans rike. Det er et rike med de skarpeste motsetninger, den største ære og herlighet for Gud, men samtidig den største usselhet overfor oss selv og alle mennesker.

Hans rike er et rettferdighetens og fredens rike, men samtidig er det også fullt av synd og strid og uro: Hans troende har den største nåde og ære for Gud, de er ikke noe mindre enn Guds barn, ja, vi er Kristi brødre og medarvinger, vi skal «skinne som solen i vår Fars rike». Og likevel går vi ofte her på jorden som om vi var helt forlatt av Gud, som om vi var under hans vrede for våre synders skyld.

Da skal vi huske den skikkelse vår Konge har. Det hører nettopp med til hans rike at den store nåde og herlighet her i tiden skal være skjult under all jammer og elendighet. Vi skal nemlig stadig øves i å tro.