«Når talsmannen kommer.» Joh. 16, 8–14.
Også Jesu disipler trengte høilig «veiledning til hele sannheten» som den Hellig-Ånd skulde gi dem. På langfredag forstod de ikke at Jesus måtte dø for å kunne være deres og verdens frelser.
Denne misforståelse hadde sin grunn i overfladisk erkjennelse av synd, derfor måtte den Hellig-Ånd først utdype syndserkjennelsen. Når denne erkjennelse kom, forstod de at «uten blod blir utgydt, skjer ikke forlatelse.» Med andre ord, at all frelse fra synden grunner sig alene på Jesu død og opstandelse. Uten erkjennelse av synd vil ingen ta imot frelse. «De friske trenger ikke til læge.» Derfor vil ingen bli frelst uten at den Hellig-Ånd får overbevise ham om synd. Erkjennelsen av synd inneholder ingen frelse. Derfor må Ånden også overbevise om rettferdighet – fordi Jesus efter fullendt frelsesverk går til Faderen: «Han tar av mitt og forkynner eder.»
Jesu rettferdige liv og hans sonende lidelse og død, er fullbragt for oss, dette vil nu Ånden forklare for den fortapte synder. Ved denne forklaring virkes troen i hjertet: «Med hjertet tror man til rettferdighet.»
Den Hellig-Ånd vil også «overbevise om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.» Han som «hadde dødens velde,» hadde rett til å fordre døden over ham som har forført oss til synd, han er nu ved Kristi død «gjort til intet.» Heb. 2, 14. Han har nu hverken rett eller makt til å holde et eneste menneske i sin vold, uten at det selv frivillig gir sig til ham. Derfor, kjære sjel, gå fra ham uten opsigelse og gi dig i din Frelser.
Kommentarer
Legg inn en kommentar