«... for jeg vet hvem jeg tror på.» 2 Tim 1, 12
For noen år siden ble det utgitt et lite hefte med tittelen: «Den som tenker, må tro.» Forfatteren pekte med rette på at mange kristne har plassert troen og tanken i to ulike verdener. Den som tror, bør helst ikke tenke for mye, og den som tenker, kan umulig være en troende! Dermed blir troen mulig bare for de godtroende, mens tenkerne blir henvist til tvilens og vantroens tåkeland.
Slik er det heldigvis ikke. For selv om det er så mye jeg ikke forstår, og til tross for at troens dimensjon gjerne sprenger grensene for den menneskelige forklaring, er det likevel ikke slik at troen utelukker tankens tilslutning. Det er et faktum at noen av de største tenkerne verden har sett, både ydmykt og åpent har erkjent troens plass i tilværelsen. Troen foredlet deres sinn og gav dem andre perspektiver enn det som befinner seg i snusfornuftens nærsynte verden.
Det er dette Paulus uttrykker i dagens tekst. At Gud har gitt oss alle evne til både å tro og tenke og demed si som Peter, en annen av apostlene: «Vi tror – og vi vet – at du er Guds hellige.» Gud leder oss ved Ånden, men også ved hjelp av vår forstand. Gud vil ha plass i mitt hjerte, men han vil også trone på mine tanker. Gud ser etter en iver som styres av kunnskap, og en kunnskap som brenner av iver. Troen er ingen privat lykkeamulett, som setter omstendighetenes lovmessighet ut av spill. Selv troskjempene må betale den samme bensinpris som naboen...
Paulus taler i dagens tekst om troens visshet. Dette er uttrykk for noe av det gudsbilde vi er skapt i. For mens dyrene handler etter drifter og instinkter, kalles mennesker til ettertanke og fordypning. Til å søke den visshet og tankeklarhet som hjelper troen til å tro.
La du merke til at det ikke står: Jeg vet på hva jeg tror, men på hvem jeg tror. Troens kilde var ikke et læresystem, men en person. Den største av dem alle, Mesteren fra Nasaret. I ham ligger alle svar gjemt. Og når det tidvis kan være slik at min tro bare består av mange spørsmål, er jeg likevel hos Jesus med dem alle. Det er en trøstefull tanke.
Kommentarer
Legg inn en kommentar