Krigen i Gaza og Obadja profetien - Del 2 av 3.

Av Spikeren. 

Vi fortsetter her med Del 2 av kronikken om Krigen i Gaza og Obadja profetien. Hvis du ikke allerede har fått med deg Del 1, anbefales det at du leser den før du begynner på denne. Dermed fortsetter vi der vi slapp og hopper rett ned til vers 18 i Obadja. Det lyder slik:

18 "Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme. Men Esaus hus skal bli til halm. De skal sette dem i brann og fortære dem, og det blir ingen som overlever av Esaus hus, for Herren har talt."

Som vi var inne på i Del 1, mener mange at Esaus hus (Edom) forlengst er utslettet slik at denne profetien ikke gjelder lenger. Nå stemmer det at Esaus hus ikke er mer i dag, men edomittene var faktisk idumeere. Dette kan du lese litt mer om her Idumea

Så når jødene ble kastet ut fra Israel i år 135 ved Bar Kokhba opptøyene, da startet en 1860 år lang utvisning slik at landet ble stående så og si folketomt. Det førte til at restene av edomittene / idumeerne kom inn i området. I dag kaller man disse for "palestinere". Idumeerne er imidlertid folk som hevder seg å være "palestinere", men som egentlig kommer fra Libanon, Syria og nærliggende områder. Ettersom tiden gikk blandet disse seg med de få gjenværende i landet, og i dag tenker de seg at landet er deres, akkurat som Esau gjorde i sin tid.

Vers 18 slutter med å si: "De skal sette dem i brann og fortære dem, og det blir ingen som overlever av Esaus hus, for Herren har talt". Dette skal vi gå ganske dypt inn i og jeg tror det kommer til å bli interessant. Nøkkelversene som vi da skal fokusere på er vers 19 og 20.

Vers 19 sier følgende: "De som bor i Sør, skal ta Esaus fjell i eie, og de som bor i Lavlandet, skal ta Filisterlandet i eie. De skal ta Efraims land og Samarias land i eie. Benjamin skal ta Gilead i eie."

Mange lærer at første del av vers 19 ble oppfylt i 1948. La oss derfor starte med en liten oversikt av det vi allerede har lært:

I vers 15, 16, 17 og 18 lærer vi at hedningene rådet over landet og utførte hedenske ritualer på Tempelhøyden. Så kommer Jakob (Israel) tilbake, blir som en ild og ordner etterhvert opp i problemet. Men Jakob (Israel) gir etter for det politiske presset slik at problemet vender tilbake.

Planen i 1948 var først at det skulle dannes en nasjon som utgjorde hele det gamle Israel. Men så fant man på at det skulle dannes en 2-stats løsning som delte landet ved Jordan elven, med Israel på den ene siden og det som nå skulle kalles Trans-Jordan på den andre. Altså en jødisk og en arabisk side. Så blir det krig mens man fortsetter å snakke om en 2-stats løsning, men nå har vi plutselig fått Jordan, Vestbanken, Gaza-stripen og Israel, slik at det blir en 4-stats løsning. Likevel vil man fortsatt dele Israel og lage en 2-stats løsning, og slik er situasjonen pr. i dag.

Israel ble altså en nasjon igjen i 1948, men hva skjedde? De menneskene som allerede var der fikk beskjed av de omkringliggende landene at de måtte flykte, for vi vil gå inn og utslette jødene, så kan dere komme hjem igjen når jobben er gjort. Befolkningen gjorde som de fikk beskjed om og flyktet, men mot alle odds var det jødene som vant krigen, slik at de som hadde flyktet ikke hadde noe hjem å vende tilbake til.

Disse fordrevne menneskene havner så på tre områder: Den første gruppen i sør går til "Esaus fjell", som er Jordan. Den andre gruppen går til "Filisterlandet". Det vi vet om Filisterlandet kan vi bl.a. lese om i Dommerne 13,14 og 15. Det var i dette området Samson holdt til. Han som etter Guds befaling skulle frelse Israel fra filisternes hånd. Det er Filisterlandet (Philistine) konseptet "Palestina" har sin opprinnelse fra. Så de som går til Filisterlandet, havner altså på det som i dag kalles for Gaza stripen. En tredje gruppe går til "Efraims land", som i dag blir kalt for Vestbanken. 

Samson var for øvrig en av de mange Kristus-skikkelsene som vi finner i GT. Fortellingen om Samson finner vi i Dommerne 13 og utover. Hans mor hadde lenge vært ufruktbar da Herrens engel åpenbarte seg for henne og forkynte at hun skulle føde en sønn som alt fra mors liv skulle være nasiréer og som skulle frelse Israel fra filistrenes hånd. Som ytre tegn på at han var helliget til Herren, skulle han bære langt hår. Da han vokste opp, viste han seg å eie stor gløgghet og dels overmenneskelig styrke. Ved hjelp av disse tilføyde han sitt folks undertrykkere den ene refselsen etter den andre. Til slutt fikk likevel filisterkvinnen Dalila lokket ut av ham hemmeligheten til hans overmenneskelige styrke. Hun lot håret hans skjære av mens han sov, og overlot ham siden vergeløs i filistrenes hånd. Disse stakk hans øyne ut, bandt ham med kobberlenker og førte ham til Gasa (filisternes viktigste by) hvor han måtte male korn i fengslet. Men håret som var klippet av, vokste til igjen. Da filistrene ved en stor offerfest i sitt avgudstempel lot Samson hente fra fengslet for å drive gjøn med ham, lot han seg stille mellom to søyler som huset hvilte på. Så ropte han til Herren om kraft, rykket søylene overende og begrov seg selv sammen med sine fiender under ruinene. Et flott bilde på hvordan Kristus ofret seg selv for at vi skulle bli fri. 

- Men tilbake til Obadja profetien:

Så etter 1948 var der altså en gruppe mennesker som fordelte seg ut til 3 forskjellige områder. En gruppe gikk til Filisterlandet hvor de opprettet Gaza stripen, en annen til Efraims land hvor de opprettet Vestbanken, og en tredje gruppe til Esaus fjell som ligger i Jordan. Det er nøyaktig slik vi leser i Obadja 19 som ble skrevet for ca. 2500 år siden. 

Helt til slutt står det i vers 19: "Benjamin skal ta Gilead i eie". Dette har ennå ikke skjedd. Nå har man ikke funnet Benjamins stamme enda, men det historiske Gilead ligger like ved Golan høyden (Syria). Vi har en rekke detaljerte profetier som forteller hva som vil komme til å skje med Syria og Israel i tidsrommet mellom Israels gjenopprettelse i 1948 og Jesu andre gjenkomst, men det er et helt annet sett med profetier som vi ikke skal komme inn på her.

Jeg ser at dette begynner å bli litt langt etter hvert, så jeg tror vi avslutter her og fortsetter med de to siste versene i Del 3.

Spikeren

Kommentarer