Vi fortsetter i dag med tredje og siste del om Krigen i Gaza og Obadja profetien. Igjen anbefales det å få med seg Del 1 og Del 2 før man begynner på denne. Og med det hopper rett ned til Obadja vers 20 som lyder slik:
20 "De bortførte av denne hærstyrken av Israels barn skal ta kanaaneernes land i eie helt til Sarepta. De bortførte fra Jerusalem, som er i Sefarad, skal ta byene i Sør i eie."
Vers 20 er selve nøkkelen som viser oss hva som kommer til å skje etter hvert. Og når vi så hvordan Obadja bare i vers 19 har profetert 100 % rett i 3 av 4 påstander, og vi nå skimter oppfyllelsen av den fjerde, da er det liten grunn til å tvile på resten av det som Obadja forteller oss.
Som vi vet har Gaza og Israel vært i konflikt mange ganger, men det har liksom aldri ført fram til noe særlig. Det behøver det ikke gjøre denne gangen heller. Men når Israel får innover seg stadig mer avanserte raketter som rettes mot sykehus, skoler og sivile boligområder, da kan man ikke tillate dette lenger. Man kan ikke engang tillate at det finnes slike raketter i Gaza. Så noen må med andre ord ta kontroll over dette området i nær framtid.
Så leser vi i vers 20: "De bortførte av denne hærstyrken av Israels barn" - Dette er med andre ord de av Israels barn som ble kastet ut av Romerne i år 70 og utover, men som kom tilbake i 1948. Så de det her er snakk om er de som i dag bor i det moderne Israel. Disse skal altså "ta kanaaneernes land i eie helt til Sarepta". - La oss se litt nærmere på akkurat det:
Kanaaneerne bodde på en smal stripe langs vestkysten av Israel. Fra ca. midten av Israel og helt ned til Sinai. Dette er det røde området på illustrasjonsbildet vårt. Så for at Obadjas profeti skal oppfylles, må Israel ta, holde og annektere det som i dag kalles Gaza stripen. Dette skjedde faktisk tidligere, men i 2005 gav Ariel Sharon etter for politisk press og beordret at Israel skulle trekke seg ut og forlate Gaza, noe som også antydes i Sefanja 2,4 som sier "For Gaza skal bli forlatt" (KJV og den norske 1988 oversettelsen). I vers 5 nevnes dessuten kreterne som de såkalte "palestinerne" (filisterne) egentlig stammer fra. Les gjerne hele Sefanjas bok som kun består av 3 kapitler. Den er svært interessant i vår sammenheng.
Så leser vi i Obadja vers 20 at Israel skal ta kanaaneernes land i eie "helt til Sarepta".
Sarepta var en fønikisk by ved Middelhavskysten mellom Tyrus og Sidon (se øverst i det brune feltet på illustrasjonsbildet vårt). Det var her profeten Elias var gjest hos enken som du kan lese om i 1 Kong. 17,9 f. og Luk. 4,26. To mil nord for Tyrus finnes det ennå gamle ruiner og graver på det tidligere Sareptas plass. En muhammedansk helgengrav som ligger der, sies å være Elias' grav.
Så når Israel en dag tar kanaaneernes land i eie, som i praksis vil si fra Gaza stripen i sør og helt opp til Sarepta (som betyr at de tar sør Libanon), da er de nødt til å holde på dette området.
Nå har det tidligere blitt gjort to forsøk på å ta sør Libanon, men begge gangene har Israel gitt området tilbake. Når så Hizbollah gjentar gang på gang at de vil utslette Israel, og i tillegg sier at de nå har enda mer avanserte raketter, da MÅ dette nødvendigvis stoppes en gang i fremtiden. Det kan være et bra tidspunkt å gjøre dette nå når det politiske presset er svakt.
Poenget som er viktig å merke seg her er at Israel må utvide grensene så langt nord som de aldri før har vært i moderbe tid, men ikke så langt nord som de vil komme til å være i tusenårsriket. Så dette vil være et slags mellomstadie, og det skal altså skje når Herrens dag er NÆR - som i praksis vil si FØR trengselstiden. Med andre ord må dette skje i ganske nær fremtid.
Så avslutter vers 20 med å si følgende: "De bortførte fra Jerusalem, som er i Sefarad, skal ta byene i Sør i eie."
"Sefarad" er et gammelt hebraisk navn på Spania. Så når det her snakkes om de bortførte fra Jerusalem "som er i Sefarad" (Spania), da er det romernes ødeleggelse av Jerusalem det siktes til, for under Nebukadnesar ble jødene bortført til Babylon. Spania, Tyskland og England var faktisk hovedsentre for bortviste jøder i mange generasjoner. Så på 1200 tallet begynte England å utvise jøder, og i 1492 da Columbus satte seil fra Sefarad (Spania) mot Amerika hadde jødene 3 muligheter: De kunne enten konvertere til katolismen, forlate landet, eller dø. Mange av den "konverterte" offisielt til katolismen, men majoriteten forlot landet. Israel vet hvem disse er, og noen av etterkommerne deres begynner nå å tenke på å dra tilbake til Israel, blant annet på grunn av det stadig voksende jødehatet både i USA og Europa.
Vi må heller ikke glemme Jeremia 49 i denne sammenheng, som taler om hvordan kysten av Elam blir satt i brann. Elam og Persia danner til sammen det som nå heter Iran. Det er i det tidligere Elam vi i dag finner Irans Bushehr Nuclear Power Plant. Det vil altså oppstå en brann her som fører til at folket må flykte fra området. Dette kan høres ut som radioaktivitet. Videre fortelles det i Jer 49,36 "Det skal ikke være et eneste land hvor det ikke finnes folk som er drevet bort fra Elam." Etter at alt dette er ryddet opp i, vender folket tilbake og deretter sier Jer 49,38 "Jeg skal sette Min trone i Elam, og Jeg skal utrydde kongen og fyrstene derfra, sier Herren." Dette sikter kanskje til tusenårsriktet, men uansett vil Iran faktisk være et nokså bra sted når det skjer. For hvis både Hamas, Hizbollah og Iran er tatt hånd om og nøytralisert vil det meste av Midtøsten problemer være løst.
Det som forbinder disse tingene med Gaza er at folket der på et tidspunkt underkastet seg Hamas' styresett. Hamas betyr imidlertid en ting på arabisk og en annen til på hebraisk. Flere steder i det gamle testamentet blir ordet "Hamas" oversatt med ordet "vold". Vi skal se litt på 2 av disse stedene.
Det interessante her er at det virker som det er en folkegruppe som kalles "vold" (Hamas). De eksisterer i de siste tider, de er antisemittisk, de er anti-Israel, de vil angripe overalt, endog hellige steder som Tempelhøyden. Det ser ut for at de har sitt hovedkvarter i Gaza og de blir til slutt ødelagt av Herren.
I Amos 6,2-3 leser vi følgende: "Dra over til Kalne og se! Gå derfra til Hamat (Syria), den store! Gå så ned til Gat i Filisterland (Gaza stripen)! Er dere bedre enn disse rikene? Eller har dere et større land enn de? 3 Det er dere som fortrenger den onde dag, men som rykker voldssetet (Hamas) nær dere."
Det andre stedet vi skal nevne er Esekiel 7,7-11. Vi siterer imidlertid bare vers 7 og vers 11.
Vers 7 lyder slik: "Skjebnetimen kommer over deg som bor i landet! Tiden er kommet, dagen er nær! Forvirring rår, og ingen gledesrop lyder over fjell."
Igjen ser vi den samme ordlyden "dagen er nær", og hvis det er Herrens dag det siktes til, da er det altså snakk om perioden rett før Trengselstiden.
Så hopper vi rett ned til vers 11 som lyder slik: "Volden (Hamas) blir til en lovløshetens stav. Men det blir ingenting igjen av dem, ingenting av deres støyende flokk, ingenting av rikdommen deres, og det er ingen som sørger over dem."
Det vil med andre ord komme en tid rett før Herrens dag (den 7 årige trengselstiden) begynner - og det kan jo være 5, 10 eller 20 år fram i tid - vi vet ikke det med sikkerhet. Men det er altså FØR trengselstiden at Israel kommer tilbake. De som bor i lavlandet flykter til Jordan (Esaus fjell), mens andre flykter til Samaria og Filisterlandet hvor de oppretter henholdsvis Vestbanken og Gaza stripen. Men de bortførte av Israels hærstyrker tar hele kanaaneernes land i eie, fra Gaza stripen i sør og helt opp til Sarepta i nord. Og etter hvert trer Benjamin fram og tar Gilead i eie. Herrens dag nærmer seg med andre ord, så her gjelder det å være rede og ha øyne og ører åpne, særlig for det som nå skjer i Israel.
Kilden til denne serien er Ken Johnson's video "The Gaza Prophecy in Obadiah".
Helt til slutt legger vi til en video som jeg mottok på mail fra ProphecyWatchers samme kveld som jeg satte punktum for denne 3-delte serien som har gått over like mange uker, og jeg fikk nærmest hakeslepp da jeg så den. For denne videoen ikke bare bekrefter det vi har hatt for oss i Obadja profetien, men den forteller også om hva som kommer til å skje videre framover. Så her føler jeg at det faktisk er Gud selv som pusher på for å få fram et livsviktig budskap både til oss troende og til ikke-troende.
"For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren,
fredstanker og ikke ulykkestanker.
Jeg vil gi dere fremtid og håp."
(Jer 29,11)
Spikeren
Kommentarer
Legg inn en kommentar