Makten forvitrer uten «eierskap» til fortellingen

Av Dan Odfjell. 

Den som angivelig sa noe slikt var Gro Harlem Brundtland. Og hennes «fortelling» var om  sosialismens fortreffelighet; treffende og seg avslørende sagt. Etter Ole Jørgen Anfindsens innlegg på document.no 2/6/22: «Et mer nyansert syn på islam og muslimer», kom poenget i dagens overskrift til syne. Ingen av kommentatorene, og av dem var det mange, var parat til å forstå Anfindsen. Men her et forsøk: Han ble slått i bakken og nærmest i svime av Ap´s brutale slakt og motarbeidelse av hans store og imponerende bokverk «Selvmordsparadigmet» i 2010, det ser jeg nemlig som ikke usannsynlig; en forklaring på hans påfølgende islam-grublerier, og en søken etter en alternativ vei. Jeg har stor respekt for Anfindsens intellekt, men med islam synes han kommet feil ut.  Og i så måte bør han rettledes, noe kommentarfeltet på document forsøkte seg med.

På Spikers Corner hadde jeg nylig to kronikker mht Selvmordsparadigmet, den første, «Er den vestlige verdens storhet forbi?» og deretter «Ingenting vekker slikt raseri som sanninga». Jeg så det nemlig som min oppgave påminne om Anfindsens sindige 2010 betraktninger om veien vi vandrer, samt hans den gang sannspådde skremmende fremtidsutsikter for Norge og den vestlige verden. Og hans sistnevnte, etter min mening, de står seg fremdeles som påler i bakken. Men Anfindsen tar ikke lenger eierskap hverken til Gud eller Allah. Og derved taper han dem begge, ingen middelvei finnes. Og han synes vantro blitt. Men se, knapt er Anfindsen den eneste «tapte sjel» i så måte; selv flere av våre norske biskoper er på «ville veier» overfor den trosbekjennelsen de ble vigslet til. Det er et langt større problem enn den gode Anfindsen. 

Jeg arbeider faktisk med min egen alvorlige bekymring for fremtiden. Som vår nåværende norske Ap dypstat hemmelig lefler med, nemlig en uoffisiell «retning» av meg enklest tenkt  uttrykt gjennom min arbeidstittel: «En ny-føydalistisk kommunistisk verdensregjering». Fordi, med det korrupte FNs utbasunerte og ønskede en-verden-regjering, og med folk som Klaus Schwab og hans WEF-disipler og folk som George Sorus, Bill Gates og andre høytsvevende internasjonale superrike på lag, blir da avgrunnen, avstanden ned til oss «folk flest» ikke bare til utlovet «fattigdom og lykke», men til et oss fremtidig maurtue-slaveri og med «maurene» strengt kontrollerte og uten ytringsfrihet.

Politisk korrekthet (PK) kommer fra og er kommunisme i et nøtteskall. Selv Vladimir Putin har forklart oss det, at dette har vært prøvd før i USSR og vist seg ikke å fungere hverken for folk eller nasjon. Men han, i utgangspunktet en forsiktig person (min oppfatning) arvet et inngrodd system som ikke lot seg forandres over natten. Vesten, av makt politiske grunner, har senest forandret seg i den feile PK retningen. Vi ser det godt i Norge; PK regjerer oss i en farlig høy grad. Flere statsbetalte aktører og riksmedier (med NRK i spissen) som er blitt vårt moderne eget Pravda - med stor finesse selvsagt - tro ikke annet. Norge er ikke lenger et sant demokrati, men et kontrollert makt-politisk-system blitt. Selv Stortinget er kontrollert, slettes ikke utgått av folket, men fra de med vilje generøst stats subsidierte partiene. Og min påstand, likt dypstaten i USA, vi også nå styrt av den Ap-dominert norske dypstaten. 

Jeg burde og kunne gått helt tilbake til Ap-maktkuppet i 1945. Folk som Kai Holst, kanskje den dyktigste agenten Norge hadde under okkupasjonen, ble myrdet den 27/6/45 i Stockholm. Og General Carl Gustav Fleicher måtte også avlives, i Canada, om jeg ikke husker feil. Fordi de begge visste for mye om koryfeene som ville fortsette makten etter frigjøringen; til tross for at det nettopp var dem, ved sin bevisste passivitet, som tillot landet underlagt Hitlers Tyskland.  For samme tildekkende formål ble det politisk stygt riggede rettsoppgjøret etter okkupasjonen til. Og Vidkun Quisling ble ulovlig dødsdømt ved tilbakegivende kraft selv om det var juridisk ugyldig. Ikke at jeg forsvarer sistnevnte, men i en rettsak ville han kunne forsvart seg og utvilsomt kunne fortalt oss mange ubehagelige «tett på» Ap sannheter..

Følgelig er jeg meget Ap-skeptisk, ikke statsfiendtlig, to forskjellige ting. I boken Makt Myter Media opplevde jeg det samme som Anfindsen: MMM boken skulle og ble aktivt motarbeidet. For alt som går Ap imot slåes til marken. Norge det, i et nøtteskall. Og slik fortsetter det, innvandringen ble iscenesatt under Ap, med Gro som iherdig  statsminister. For Norge, som en selvstendig nasjon, er ikke deres kjøreplan, nå under EU og andre fremmede konstellasjoner dirigert. Senest sågar søkt WHO underlagt. Hva er det med disse menneskene, annet enn å ødelegge det bestående samt å fremme det utopiske? Annet enn egen makt? Den synes å gå foran alt annet. Tillits vekkende? Nei og atter Nei. Og i prosessen blir Norge gradvis til et shithole sted likt Sverige. Hvor er det norske bondevettet? Ikke engang fjellregelen om å snu før det er for sent gjelder lenger. Hvordan Sp, et tradisjonelt nasjonalt utkant-Norge-parti kan gå i to-spann med Ap forstår knapt noen. Tydelig det; partiet faller som en stein på gallupen.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant

Kommentarer