Ingenting vekker slikt raseri som sanninga

Av Dan Odfjell. 

 

Den som angivelig uttrykte dagens overskrift, heter Jon Langdal og ble referert til av Ole Jørgen Anfindsen, forfatteren av «Selvmordsparadigmet». Som selv opplevde raseri mot seg for å ha skrevet denne politisk «ukorrekte» boken i 2010. Dens undertittel røpet konteksten: «Hvordan politisk korrekthet ødelegger samfunnet». Den kjente Arthur Schopenhauer sa det slik, oversatt til norsk: «All politisk sannhet passerer gjerne tre stadier 1) først er utsagnet bare tull og blir ledd vekk 2) deretter blir det politisk voldsomt motargumentert 3) og til slutt blir sannheten akseptert som selvsagt.. I Norge beveger det politiske narrativet seg mellom 1) og 2) uten helt å komme av flekken. Meningsmonopolet utøves nemlig gjennom riksmediene på vegne av elite-politikerne mht antirasisme og multikulturisme. Sannheten er «på vent», den kjemper tappert mot det politisk ensrettede Norge. Håpet er at sannheten når oss før mørket helt overrumpler oss alle, et tapt Norge. Likt Sverige. Raseriet kan bevitnes der.

 

Anfindsen, for 12 år siden, advarte oss skriftlig, grundig og sannferdig om den unasjonale, politiske kursen som styrer vårt lands utvikling. Den kursen er uforandret.. Noe jeg nylig omtalte med kronikken «Er den vestlige verdens storhet forbi? Paradigmebegrepet er her nyttig til å hjelpe oss å forstå hvordan det kan ha seg at samfunnsutviklingen blir som den blir, at våre politikere ufortrødent vakler videre som de reneste zombier, uten at nødvendige korrigeringer kommer. Sverige viser hvor galt av sted slikt fører folket. Og Anfindsen påstår at i Norge har vi et spesielt og prekært behov for å bytte ut etterkrigsparadigmet (politikkens innhold) med noe annet og bedre, om vi skal forhindre at også vi ødelegges. Dagens overskrift kan best forståes i denne sammenhengen, nemlig at sannhet må søkes uansett hvor den måtte føre oss, selv i kollisjon med elitepolitikernes karrierehensyn.. Det meste i verden har en utløpsdato..

 

Noam Chomsky er referert av forfatteren for denne teksten: «The smart way to keep people passive and obedient is strictly to limit the spectrum of acceptable opinion. But allow very lively debate within that spectrum». Er ikke dette våre riksmedier nær på en prikk? De skaper en illusjon av fri debatt og mangfold - men sannheten er motsatt. For meningsmonopolet kjøres av en nå ideologisk stat - eller iallfall slik bemannet. Da Erna Solberg sanksjonerte at NRK (som koster oss nærmere 7 milliarder i året) skulle tvangsbetales over skattesedlene, dvs de av oss som arbeider og betaler skatt.. da gjorde hun knefall for totalitarismen. Hun har vist seg nær blottet for god, gammeldags konservatisme. Med NRK er det dessverre verre enn som så: vi skatte-betalere belastes via statsbudsjettet også for det gigantiske nye Marienlyst. I en digital verden trengs knapt store bygningsmasser eller dyre adresser. I det private næringsliv hadde kun en brøkdel av slik unødvendig flotthet blitt tillatt.

 

For å si det hjerteligst med Anfindsen, det på tide å riste av oss den politiske korrekthetens knugende åk. Da han dristet seg til å fremstå slik, allerede i 2010, definerte han seg klart som en motstandsmann overfor styrende myndigheter. Akkurat slik mange gjorde det med livet som innsats under tysk okkupasjon. I mindre grad gjorde jeg det med boken Makt Myter Media, som  i 2014 tilsvarende ble sabotert. Jeg berømmer Anfindsen for hans store intellekt og hans mot til å skjemme maktmyndighetene som påfører Norge så mye skade. Det er utrolig at sistnevnte kan sove om natten med slikt ansvar. Vidkun Quisling ble dømt til døden for sin lefling med tyske inntrengerne. Forklar meg vesens forskjellen, Norge nå EU, FN andre fremmede økende diktatorisk underlagt? Einar Gerhardsen, som Ap-statsminister, fikk Quisling dømt i et rigget rettsoppgjør for å sette seg selv og Ap i et avledende, gunstigere lys etter krigen. 

 

Jeg er selv 84 år og ser tilbake i tid til forfedre, venner og kjente og frimodigheten vi tidligere hadde. Mens det nå er rent skremmende bare å se fremover. Anfindsen vil i ettertid kunne fortone seg som en slags siste mohikaner i et land nå i ferd med å la seg helt frivillig fremmede underkuet.  De amerikanske indianerne sloss dog imot. Kampen for Norges fremtid må kjempes mens vi ennå kan redde stumpene. Det gjelder til ære og heder til dem som bygget landet før oljen og før inntrengerne kom. Og ikke minst for våre etterkommere som ellers neppe vil oppleve den kulturen og alt det vi fikk i arv. 

 

I Norge gjør intellektuell ubehjelpelighet seg gjeldende på stadig flere samfunnsområder: Korrupsjon, hersketeknikker, byråkratisk maktmisbruk og moralsk forfall. Dette fører til at verden beveger seg mot det som kan komme til å bli en katastrofe, ifølge Anfindsen. Han gjorde en oppsummering i kapitelet «Hummer og kanari», altså «likt og ulikt» som til sammen ble til en fellesnevner for å kunne underbygge påstanden om at uærlighet er satt i system - noe som vil ødelegge de vestlige samfunn. Forfatteren brukte ca 70 sider i boken på totalt 640 sider til å belyse dette siste, samt annet på en underholdene og alvorlig måte. 

 

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant, til Anfindsens heder og ære.