Jeg skrev forleden under overskriften «Har Russland vunnet sjakkspillet om Ukraina?», og har nå tenkt mer over dette. Tidligere har jeg foreslått at USAs anstrengelser i det landet på grensen til Russland, fra 2014 og fra tidligere, har vært å forhindre et for nært og «USA makttruende» vennskaps forhold mellom Europa og Russland. Det ville svekke USAs kontroll over hele verden og gjøre deres kontroll over «deres» Nato og slik «deres» Europa uforklarlig.
Krisen sentrert til Ukraina startet altså ikke i februar i år, men ble fremprovosert over lang tid ved et stadig østlig ekspanderende Nato, dvs med Russland truende omkranset av vestlige missiler.. Å påstå at Nato er en forsvarsallianse har ikke lenger troverdighet, Nato dikteres av USA for «regime-forandrende hensikter» i sistnevntes imperialistiske, voldsomme globale spill, med en nå gal mann som president. Og kall meg ikke en Putenist for å si dette.
Tyskland sto helt sentralt i forhold til to verdenskriger og nå igjen i Europa ved sine driftige og nye ambisjoner og sin opparbeidede industrielle posisjon; denne gang mye gjennom det arrogante og dikterende EU som de selv dominerer med sin ufordragelige leder Ursula von der Leyen i spissen. England så tidligere enn andre - som forøvrig også før 2. verdenskrig - utviklingen mht Tysklands «lebensraum»-anstrengelser og ville, gjennom sitt Brexit, ikke lenger være med på denne udemokratiske ferden. Den overnasjonale EU-politikken betyr nemlig nasjonalstaters sakte, men sikre død, hjulpet frem av ihuga lokale naive globalister som i tillegg sågar tillater en ødeleggende fremmedinnvandring; det samme middelet til nasjonal nedbrytning og manglende selvfølelse som Biden-regimet har slått USA inn på. Dette, kort sagt, er en fanatisk uheldig globalisme som EU står aller fremst for, nemlig for å «drukne» oss i en uregjerlig smeltedigel av kaos. Jeg behøver ikke gi eksempler.
De nå uhyggelige Biden-konsekvensene i USA omtaler ikke europeiske ledere og deres medier av minst to grunner 1) innerst inne forstår de at de er på de samme «nedbrytende, ville og usiviliserte veier» men fy 2) deres egen egoistiske makt står dem feigt i veien for ærlig effektiv korreksjon. For folk flest, den nå bitre sannhet er nemlig at Vesten ikke lenger har ledere som setter folket og nasjonene fremst, hvilket etter stadig fleres mening betyr at demokratiet svikter dem kapitalt. Jeg tror jeg heller ville ha den konservative Putin enn den løsslupne nikkedukken Biden som min president - om enn de begge er korrupte. For uten nasjonal patriotisme som limet til felleskap og forsvar, samt en noenlunde felles tro og kultur i bunn, kan intet samfunn fredelig eksistere og fungere. India er kanskje det beste internasjonale, gamle eksempelet.
Så tilbake til dagens overhengende fare - etter min ringe forståelse - for atomkrig og Vestens og den hvite manns knappe overlevelse, og det på begge sider av skillelinjene, nemlig at det kyniske Biden-regimet senest har approbert eller kuttet gassledningene til Tyskland (min logiske antagelse) og derved Europas selveste livslinje til bærekraftig energi, i så fall en ren «krigshandling» fra USA mot sine «allierte» i Europa, og det kun for å kunne opprettholde sitt verdenshegemoni.. Tyskland ble for hovmodig igjen under Angela Merkel og ville tilnærme seg Russland for slik ytterligere å øke sitt lebensraum - og da med å inkludere mer enn bare energi, men mineraler og mye annet østlig tilgjengelig. Tidlig advarte Donald Trump om at «energi avhengighet av Russland undergraver selve Nato traktaten» men tyskerne lo åpenlyst og hånlig av ham. Han hadde også helt rett i at Europa forsømte sine forsvarsplikter. Norge, med langt bedre råd enn noen andre, har i 50 år med vekslende overmodige regjeringer skrudd oss ned til regelrett forsvarsløshet.
Den britiske sosiologen Noah Carl argumenterer angivelig omtrent slik: «I en verden der Tyskland og Russland er venner og handelspartnere, er det ikke behov for USAs militærbaser lenger ei eller behov for dyre amerikansk produserte våpen og knapt behov for Nato som en forsvarsallianse. Der er heller ikke behov for å inngå transaksjonsavtaler om energi i USD eller å involvere det amerikanske finansdepartementet for å avregne balansene. Det ville sterkt undergrave USAs økonomiske makt, også i verden for øvrig».
Forklarer ikke dette litt av hvert; for vi blir som vanlig ikke fortalt den strategiske fulle sannhet, om enn det kan vi heller ikke helt forvente. Men det uærlige spillet som avtegner seg ved dagens Biden-regime, fratar USA dets verdensrolle som en arbitrær og unipolar regimeskifter. Om ikke checks og balances kommer på plass igjen gjennom de forestående valgene i USA i november, er jeg meget pessimistisk også mht Norges globalistiske kjøreretning. Og en grunn til at Biden-regimet ikke vil tillate Ukraina krigen avsluttet, kan nettopp ha noe med dette november valget å gjøre, nemlig om å avvise det - når det ligger an til å tape det. Dette uhyggelige regimet skyr ingenting i sin maktstreben. Og hverken Norge eller andre mukker, det meget bemerkelsesverdige..
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.
Kommentarer
Legg inn en kommentar