Jeg skrev nylig 7/1/23 på Spikers Corner (SC) under overskriften «Middelklassens endelikt, selve målet?», og nå er turen kommet til vårt kjære stakkars fedreland, vikingenes Norge. Det ødelegges av parlamentarismen, slik den praktiseres i Norge, når de folkelige representantene ikke utgår fra folket lenger, men velges og nomineres av politiske partier. Det kombinert med et for lengst etablert og nå tillatt, nær statlig meningsmonopol med stats-kanalen NRK i spissen. Makten som rår, fant ut det kunne virke lite demokratisk, for mye av et Pravda, så TV2 ble etablert for å skape et slags liksom-mangfold og liksom-konkurranse. Bare at de samme totalitære kreftene bemanner begge disse «folke-ropertene» med den helt samme ideologien i bunn. Og verst, ikke nok med det, nå har landets største statsregjerende partier, som sammen etter tur dominerer Stortinget, forenet seg i globalisme-ideologien og slik gjort det norske folket sjakk matt, enten vi ønsker å følge med på ferden deres, gjennom EU og FN, til en-verdenen, eller ei, via Agenda 2030 og WEF.
Folket sa to ganger nei til EU i folkeavstemninger som makten glatt neglisjerte og «forklarte» med at de visste bedre, at dette var handelsmessig en nødvendighet, en gedigen løgn for øvrig. Men vi som mener annerledes, blir fremstilt som antistatlige, selv om vi er de virkelig trofaste nasjonale og på linje med Grunnloven. Jonas Gahr Støre og Erna Solberg fører den nær samme politikk som, i sin kulminasjon, fører til nasjonalstaten Norges endelikt, det er implisitt i det klart udemokratiske og stadig mer dikterende, føderale EUs kjøreretning. Med landene innen Europa-unionen, i realiteten omgjort til lebensraum under det farlig og makt-disponerte Tyskland, kjent for to verdenskriger. Problemet med Tyskland, som med andre land, er ikke folk flest, men dets ledere som lett tenderer å bli imperialistiske, iallfall med miljøer rundt seg av politisk maktsøkende og fordelssøkende - med tilhørende korrupsjon.
Hva jeg sloss for, er landets suverenitet og Kari og Ola, folk flest, som makten knapt estimerer og slik overser og lyver til hjulpet av sine medløpere i riksmediene og ellers. Det seneste eksempelet var Jonas, som i valginnspurten for bare litt over et år siden, lovet at nå var tiden kommet for folk flest. Men se, det diametralt motsatte gjør seg nå gjeldende, strømprisene tar knekken på de med minst fra før. Inflasjonen likeså. Og Jonas lyver med å gi Ukraina-krigen skylden, lett produserer de unnskyldninger når NRK og riksmediene bakker dem opp. Derfor er det i de frie, små nettsidene hvor sannheten må søkes, bare at folk flest enten ikke kjenner til dem eller ikke bruker internettet, de eldste slik mest akterutseilt. Men jeg blir ikke populær av å sloss for frihet fremfor likhet, det siste lettest «å selge» til de overfladiske og de lettlurte, velger-kveget.. Erna uttalte nylig at Høyre vil sloss for å beholde velgerne frem til valgdagen, men sa ingenting om hva deretter..
La oss være ærlige, politikerne snakker ut av begge sider på munnen samtidig, og de lyver glatt om det aller meste. Men resultatene, skakk-kjøringen av landet, den bortforklarer de lettest ved ikke å snakke om realitetene.. Riksmediene ei heller, for de opererer som en forlenget arm av globalist-sosialistene. Og derfor blant annet snakker de ikke om Sverige, som nær tapt, eller det korrupte Biden-regimet i USA - som står bak de dobbeltvirkende Russland-sanksjonene som rammer Europa samtidig. Norge er sterkt nok til å hevde sin selvstendighet. Men dessverre, våre egoistiske politikere ser seg tjent med å gjøre oss underdanige fremmede krefter, som om ikke det å styre Norge er nok som politisk erfaring for å kunne hevde seg; et slags mindreverdighetskompleks, overfor utenverdenen; Det er som eventyret om Soria Morias slott, som skinner for Askeladden i den helt fjerne horisont.
Det er, som vi erfarer blant annet i Bergen, ingen blir profet i sin egen by, Jesus heller ikke i Betlehem. Nei, det «store fjerne» er forlokkende, men det er gjerne falskt og uvirkelig, ja det er en flukt fra egne lokale samt verdens realiteter, en politikernes bløffende skuespillerarena for de antatte store og mektige som, til slutt, viser seg kun som menneskelige forfengelige, de også. Politiker-yrket er bløffernes arena, løgnernes verden og lignende barnas stol-spill hvor ærlighet synes helt unødvendig for å kunne vinne. Akademisk kunnskap også, med dyre kjøpte rådgivere på hver en finger i de høyeste posisjoner hvor politisk frekkhet og fasade triumferer over det aller meste; de opportunistiske vinner over de dyptenkte og sindige, dessverre. At bruktbil selgere og politikere rangerer lavt som yrkesklasser er derfor ikke lenger til å forbauses over, om enn dette er å skjære alle over den samme kam, litt urettferdig kanskje.
Jeg konkluderer med at politikerne tenker på seg selv, knapt oss alminnelige. Derfor må vi få vekk de bortskjemte karrierepolitikerne i bytte med nye som er reelt opptatt av folket. Sosialistene har bevist seg selvopptatte, ikke folke-opptatte slik de liker å pretenderer seg med den falske Jonas i spissen. Erna er også kontaminert og knapt et bedre alternativ. To nye partier har meldt seg som våre reddere, Norgesdemokratene og Konservativt, begge partiene stiller med handicap slik spillet er rigget. Men vi folket kan stemme dem frem til forandring.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar