I ildovnen

Av Eva Winsevik

«Om så skal være, makter vår Gud som vi dyrker, å redde oss og frelse oss fra den glødende ovnen og fra din hånd, konge. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullbildet du har reist,» Daniel 3, 17–18.

Den mektige kong Nebukadnesar hadde fått laget en gigantisk billedstøtte av gull. Den var tredve meter høy, og under innvielsen av denne nye avguden gav kongen streng beskjed om at alle skulle falle ned og tilbe den så snart de hørte lyden av musikk. Den som ikke etterkom kongens ordre, skulle kastes i ildovnen som straff.

Blant kongens undersåtter var Daniels tre venner, judeerne Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, som var blitt satt til å styre provinsen Babylon. Disse unge menn elsket den levende Gud og tilbad ikke kongens gudebilde. Dermed ble de grepet og ført fram for den rasende kongen som straks befalte at de skulle brennes. «Finnes det da noen gud som kan frelse dere fra min hånd?» spottet han. Det var da disse tre ungdommene svarte kongen: «Om så skal være, makter vår Gud som vi dyrker, å redde oss og frelse oss fra den glødende ovnen og fra din hånd, konge, Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullbildet du har reist.»

Det var naturligvis uhyre modig sagt, og dessuten en frimodig bekjennelse, men det som gjør større inntrykk på en, er dette: og om han ikke gjør det, så tilber vi likevel ikke din gud! Hvor mange ville ikke sagt til Gud i en slik situasjon: «Gud, redd meg nå, så skal jeg tro på deg og tjene deg som aldri før.» Hvor mange av oss har ikke altfor ofte stilt betingelser til Gud når vi har vært i prøvelser. «Spar meg for dette, Gud, så skal jeg gå dit du vil. La meg bare slippe denne prøvelsen, så skal jeg gi deg alt jeg har.» Men disse tre stiller ingen betingelser. Tvert imot. De har overlatt alt til Gud og slår bare fast at enten han redder dem eller ikke, så tilber de bare ham. Det er nok slik hengivenhet som behager Herren.

Så reddet Gud dem gjennom ildovnen. Likevel tror jeg ikke redningen er hovedpunktet i fortellingen, men hjerteforholdet mellom de tre og Gud.

Kommentarer