NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

onsdag 4. oktober 2017

Mangler Justisministeren gangsyn vedrørende rettsstatens behandling av enkeltmennesker?

Av May-Harriet Seppola.

Jeg leser i en artikkel i Aftenposten datert 16 august at en ny kommisjon skal sikre dommernes uavhengighet og at Justisministeren er bekymret over andre land der regjeringen tar kontroll over domstolene.

Jeg vil påstå at de fleste som har vœrt i nærkontakt med domstolene kan skrive under på at det finnes ingen rettferdig og uavhengighet i norske domstoler.

Jeg har tidligere skrevet om barnevernet der ingen respekterer Grunnlovens § 102 når politi og barnevern bryter seg inn og stjeler barn på ett svakt grunnlag. 

Sitat: ”Undersøkelser utført av Elisabeth Bache-Hansen viser at det i 75 % av tilfellene er problem og atferd hos foreldre som blir oppgitt som årsak til omsorgsoverdragelse av små barn. Kun 6 % av sakene startet med problemer barn hadde.

Sak - og dokumentbehandlingssystemet LOVISA ble innført i landets domstoler (bortsett fra Høyesterett), som har vœrt en gradvis prosesss fra tidlig på 2000- tallet.

LOVISA ble kåret til verdensmester og skal hjelpe dommere til å holde orden på avtaler og berammelser og fungerer også som ett dokumentbehandlingssystem.

Slik fungerer det - når dommeren skal utarbeide et brev til partene eller skrive en dom, logger han eller hun seg inn på LOVISA, velger seg en passende mal for prosjektet, lagrer dokumentet med dokumentnavn, forfatter, sak, saksnummer og dokumenttype og en beskrivelse av innholdet.

Når dokumentet er färdig, skal dokumentet låses eller sikres mot senare endringer, därefter skal dokumentet printes ut, signeras av dommeren og lägges i posten for utsendelse, men ved utskriften av dokumentet sluter LOVISA å fungera.

Behandlingen av dokumentet er ikke ferdig i og med utsendelse, dokumentet skal også sikres og lagres.

Dokumentbehandlingssystemer som benyttes i rettssammenheng skal ikke være mulig å endre et ferdig sikret dokument med mindre endringen kan sikres og etterprøves. Når det er nødvendig å foreta endringer, skal det fremgå av dokumentet at det er endret, hvem som har endret det og med hvilken hjemmel dokumentet er endret, og endringene skal være etterprøvbare. Men slike funksjoner eksisterer ikke i LOVISA og skulle aldri vært tatt bruk.

De fleste dommere skriver ut word-filen og sender dette udokumenterte dokumentet til forkynning som om det var en rettsavgjørelse, dette er rettstridig, men like fullt godtatt som excellent jus i Norge.
Før dommen blir sendt ut, blir det faktisk ikke tatt kopi av den før utsendelse, slik at domstolen ikke har noen kopier av de rettsavgjørelser som sendes ut. Skulle noen ønske en kopi av en dom, kan sekretæren logge seg inn, skrive ut en utskrift, stemple den som “rett kopi “ av en original som ikke finnes og sender den ut.
I forhold til rettssikkerheten er dette livsfarlig.

LOVISA har ingen sikkerhetsforanstaltninger som kan hindre dem som måtte få adgang/tilgang til systemet å endre rettsavgjørelser alt etter behov, og slike endinger blir ikke registrert.” Dette kan velte norsk Høyesterett.

Domstolen viser seg i stadig sterkere grad å være en organisert kriminell institusjon, men har like fullt støtte i 85 % av befolkningen – hva har gått galt?

Innledningsvis er det greit å vite at mange av partene – og deres advokater – i saker som går for domstolene lyver for å vinne, og at de også vinner. Med en positiv rettsavgjørelse har du omtrent hele det norske maktapparat i ryggen. Du kan tvinge din motstander i kne – og i graven om så skal være – ved hjelp av de maktinstrument som gjennom loven er gjort tilgjengelig for en seirende part. 

Den seirende kan, eksempelvis med politiets bistand, frata sin motstander nær sagt hva det måtte være av jordisk gods, arbeidsevne, helse, ære eller selvfølelse for å få denne til å bøye av for det resultat domstolen har gitt, og slik må det vel være, for i motsatt fall ville det vel ikke ha noen hensikt med et slikt konfliktløsende organ.

Forutsetningen for å kunne anvende dommen/kjennelsen for det den er verdt, er dog at avgjørelsen er blitt til på lovlig vis. Dersom dette ikke er tilfellet, vil de maktinstrument som staten har gjort tilgjengelig for den seirende part ikke fremstå som annet enn et mordvåpen, en garrotte til fri bruk, skjenket av staten selv.

Lagmannsrettene og Høyesterett har altså for mange år siden allerede lagt seg på en praksis hvor man stempler ”avgjørelsenes” siste side med domstolens segl, hvor en sekretær samtidig skribler ned en slags signatur under en maskinskrevet tekst som lyder; ”Riktig utskrift”, alt dette under maskinskrevne navn som er ment å identifisere dommerne som skal ha deltatt i avgjørelsen. Dokumentet er altså ikke signert av dommerne og er følgelig ikke en rettsavgjørelse. Se Hvordan domstolene forfalsker rettsavgjørelser.

For at Norge skal kunne kalle seg for et demokratisk rettssamfunn, er det en forutsetning at Norge har en lovgivende forsamling (Stortinget), utøvende statsmakt (regjeringen) og en dømmende statsmakt (domstolene), og at disse statsmaktene er uavhengige av hverandre. Tilsynelatende har vi det, fordi både lover og de tre statsmaktene som kjennetegner et rettssamfunn er på plass og alt ser ut til å være i den skjønneste orden, men du skal nå få se at Norge ikke er slik den ytre fasaden tilsynelatende gir inntrykk av.

Uavhengige dommere er kriteriene til en legitim domstol. Det er derfor klart beskrevet i loven de formelle og strenge kravene som stilles til å kunne ta sete som dommer, og disse kravene gir ingen rom for skjønnsmessige vurderinger.

Fram til mars 2012 hadde nesten ingen dommere i Norge signert embetsed og dommerforsikring. Dette betyr at nesten ingen av de som utgir seg for å være dommere er dommere. Hvis de ikke er dommere, hva er de da? Jo, da er de lovbrytere som utgir seg for å være dommere. Lovbrytere kan vi ikke ha som dommere. Det er et ufravikelig krav at embetsed og dommerforsikring er signert og avgitt. Det er underskriften på disse to dokumentene som gjør dem til dommere, ikke selve bestallingsbrevet fra Kongen. Hvis ikke embetseden er underskrevet innen en viss frist, og før Kongen skal signere bestallingsbrevet, skal utnevnelsen trekkes tilbake, jfr embetsedsloven § 3.

Les mer på Norgespartiet: "Norge har ingen legitim domstol".

Kopi til stortingspolitikere i et forsøk på å vekke dem i disse valgkamptider.

May