Strever du med å være lydig overfor Gud?

Andakt av Spikeren. 

Kirkehøyden tipset meg om en sak som stod i avisen Dagen for en tid tilbake. Den handlet om Ann Kristin som slet seg ut på «å være lydig». Ann Kristin sier at folk helst ikke vil snakke om sine erfaringer med usunne, kristne miljøer. – Mange er for såre til å gjøre det, sier hun.

Dagen skriver så om "Hjelpekilden Norge", som er en frivillig organisasjon som yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser. Daglig leder av "Hjelpekilden Norge", Hilde Langvann, opplever at det har vært påfallende mange henvendelser fra folk som har brutt ut av Kristent Fellesskap.

Kristent Fellesskap er en menighet som startet på 1970-tallet som en bønnegruppe, og er i dag en større menighet som holder til i Kanalveien 66 i Bergen. Siden oppstarten har denne menigheten vært en forløper for flere andre menigheter rundt om i landet. Nå kjenner ikke jeg til menigheten Kristent Fellesskap, men jeg vet at det finnes mange kristne som strever livet av seg med å bli noe de faktisk ikke er istand til å bli; nemlig "lydige overfor Loven". 

Istedenfor å hvile i Jesu fullbrakte frelsesverk og gå i de ferdiglagte gjerninger, prøver man å bli en "god kristen" ved å rettferdiggjøre seg selv ved loven. Man prøver liksom å gjøre seg "fortjent" til frelsen. Dermed trer man ut av nåden (som alltid er ufortjent) og går tilbake til loven. I praksis trår de faktisk Jesu frelsesverk under fot, uten å være klar over det. Gal 5,4 sier det slik: "Dere som vil bli rettferdige ved loven, er skilt fra Kristus; dere er falt ut av nåden."

Hvis menneske kunne rettferdiggjort seg selv ved å "være lydige" etter loven, da hadde vi ikke behøvd noen frelser, for da kunne vi ha frelst oss selv ved å holde loven. I så fall gjør vi Jesu frelsesverk til intet, for da hadde Jesus ikke behøvd å komme til verden og gjøre opp for våre synder. 

Faktum er imidlertid denne: Siden menneske er et kjødelig vesen har vi ikke engang evne til å "være lydige". Paulus sier det slik i Rom 8,7 "For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke inn under Guds lov og har heller ikke evne til det." Det samme sies til og med i det gamle testamente når Israelsfolket på tro og ære lover å tjene Herren. Da står det slik i Jos 24,19: "Josva sa til folket: Dere vil ikke makte å tjene Herren, for han er en hellig Gud..." - Akkurat som Israelsfolket vil heller ikke vi makte å tjene Herren, ganske enkelt fordi han er en hellig Gud, mens vi mennesker lever i et syndelegeme som er alt annet enn hellig. Slik står det i Job 9,29: "Jeg er jo dømt på forhånd - hvorfor strever jeg da forgjeves?"

Istedenfor å streve med en mengde bud og forskrifter som vi aldri vil klare å holde, skal vi være ærlige både overfor oss selv og Gud ved å si: "Dette makter jeg ikke. Jeg får det ikke til." - Istedenfor å streve skal vi rett og slett kapitulere og si: "Jeg trenger en frelser. Jeg trenger Jesus!" Det er nettopp derfor Jesus sier følgende i Matt 11,28: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile."

Det er veldig lett å havne i et "usunt kristent miljø", særlig innenfor karismatiske menigheter. De fleste mener nok godt, men det som de lærer kan ofte være ganske ødeleggende for mange. Jeg kjenner flere som har fått store problemer angående dette med å "være lydige". Feilen er at man legger mer vekt på menneskelige gjerninger enn på Jesu fullbrakte frelsesverk. 

Derfor er det essensielt viktig at vi får se oss selv i Kristus, slik at vi flytter ut av oss selv og inn i Kristus. Da vil vi oppleve det som står i 1 Kor 1,30: "For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning." Det er altså Kristus som er vår visdom, vår rettferdighet, vår helliggjørelse og vår forløsning. Han var den eneste som klarte å "være lydig" i forhold til loven. Derfor står det i Hebr 7,26: "For en slik yppersteprest var det vi måtte ha - hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene."

Derfor står det også følgende i Gal 5,1: "Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk." - Trelldommens åk er selvsagt Loven med alle sine bud og forskrifter som sier hva "du skal" og hva du "ikke skal" gjøre for å bli rettferdig overfor Gud.

Men som det står i Joh 8,36: "Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri."

Spikeren