Hvem er det? Selv har jeg lenge hatt tvil til ledelsen av partiet KrF. Den tvilen «bekreftet» Kjell Ingolf Ropstad tilgangs nylig, ved «politisk korrekt» og helt unødig å irettesette en av sine lokalpolitikere for å uttale seg positiv om Trump. Ropstad var forøvrig slik i sterk utakt med den konservative kristne uke-avisen Norge IDAG. Men på document.no 1/10/20 fikk Ropstad et svar som etter min mening «passet godt til hatten» fra Christian Skaug: «KrF-lederen tror han er uten synd, og kaster gjerne den første steinen».
Skaugs første setning var en nær nådeløs irettesettelse av Ropstad: «Finnes det mer avskyelige politikere enn dem som stiller ut sin egen prektighet». Selv mener jeg ham mer som en politiker enn noe annet, forøvrig akkurat som sin forgjenger Knut Arild Hareide. Som var på lag med biskopene og avisen Vårt Land og deres sosialist-fleksible kristendom og deres heller jordiske bestrebelser. Kanskje vil Norge IDAG trege litt på å trykke dette innlegget. Det ville skuffe meg sterkt - fra avisen som hver uke proklamerer at «den taler der andre tier».
Dette desto mer som den ødeleggende KrF-frafalne Bondevik Jr nå sammen med Geir Lippestad har annonsert et nytt sentrumsparti for å ta velgere både fra KrF og Ap. Snakk om et «sammensurium til fristelse» for de KrF velgerne som tilhørte Hareide-fløyen før veiskillet. Hvordan Ropstad lar seg representere av Hareide (i dagens regjering) er alt annet enn godhet. Men Resett 1/10/20 hadde denne meget passende Maria Zahler-overskriften: «Partiet Sentrum er det siste norsk politikk trenger». Og hun fortsatte friskt: «Geir Lippestad representerer mye av det som er galt i det norske etablissementet. Han er en dypt splittende figur, som forsvarer og får støtte av islamister».
Tiden er faktisk kommet til åpent å erkjenne at det eneste konservative partiet i landet her er PDK. Jeg legger ikke skjul på at jeg stemte PDK forrige valg. Uansett mitt personlige valg, jeg tør mene gamle KrF velgere nå har fått et dilemma. Nemlig, at det ovenstående indikerer en kristen-folkets «politiske kannibalisering» eller det som verre er. Som en parti-politisk uavhengig avis må Norge IDAG kunne trykke dette mitt innlegg og slik informere leserne. For alle synes å danse etter pipen til anti-krist og søke anerkjennelse og stemmer for det. Men er man med på «leken må man tåle steken» som det heter. For djevelen tar til slutt også sine egne.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar