NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

tirsdag 9. februar 2021

PST ber om lovendring for å registrere deltagere på nettfora

Foto: Terje Pedersen
Fra VG. Tipset av Kirkehøyden. 

Politiets sikkerhetstjeneste ønsker lovhjemmel til å samle og systematisere data fra chattegrupper, blant annet for å identifisere personer bak anonyme, ekstreme ytringer.

– I noen av disse chatte-foraene er det ukjente profiler som gir uttrykk for ulike holdninger vi definitivt bør titte nærmere på. Hvis vi ikke vet hvem de er, så må vi prøve å finne det ut, sier PST-sjef Sjøvold til VG.

– I denne sammenhengen trenger vi å lagre dataene, legger han til.

Men dagens lovgivning hindrer politiets etterretningstjeneste å lagre og systematisere for å finne ut hvem som står bak.

Intensjon og kapasitet

PST ønsker å identifisere de som oppfordrer til vold, og som kan ha intensjon og kapasitet til å kunne begå straffbare handlinger.

– Er det slik at Facebook kan erverve mer kunnskap enn PST har fullmakt til?

– Jeg tror du er inne på noe der, svarer Sjøvold, men legger til:

– PST har store fullmakter Vi har de mest inngripende fullmaktene i landet til å gripe inn mot enkeltpersoner vi kjenner til. Utfordringen er å finne den ukjente, sier PST-sjefen.

Anonyme hyllet moske-angrepet

Etter terrorangrepet mot moskeen i Bærum i 2019, kom det raskt opplysninger om at terror-dømte Philip Manshaus hadde postet tekster på høyre-ekstreme nettfora.

I timene etter terrorangrepet i Bærum ble angrepet kommentert. Noen anonyme profiler uttrykte blant annet skuffelse over at ingen i moskeen ble drept.

Gjeldende lovgivning gir ikke mulighet for PST å samle slike data - bortsett fra i konkrete straffesaker der det fra før er skjellig grunn til mistanke.

Mæland: bekrefter PST-diskusjon

Justisminister Monica Mæland bekrefter overfor VG at hun snakker med PST om de gjeldende fullmaktene til den hemmelige tjenesten:

– PST har problematisert at lovverket ikke er modernisert i tråd med ny teknologi, og at det adgangen til å samle informasjon fra åpne kilder er problematisk, sier Mæland til VG.

– Jeg har bedt PST jobbe fram et grunnlag. Så skal vi ta en vurdering i regjeringen, og eventuelt gå til Stortinget. Vi skal ha moderne og hensiktsmessige lover, derfor må vi være villige til å ta denne debatten. Så kan vi velge å endre lovgivningen, eller la det være, i lys av risikoen. Men PST skal uansett tydelig holde seg innenfor grensene, legger hun til.

Monica Mæland avviser sammenligningen med Facebook:

– Det er helt frivillig for deg og meg å være på Facebook. Der er det en forskjell i forhold til hva en stat kan gjøre overfor egne borgere. VI skal ha et regelverk som beskytter oss, men som også tar hensyn til at vi bor i en rettsstat med vern for det enkelte menneske, sier justisministeren.

Men krav til lagring av IP-adresser kan komme raskere på plass enn lagring fra åpne nett-kilder: Regjeringen har nylig hatt på høring et forslag om å innføre en plikt for tilbydere av ekomtjenester til å lagre IP-adresser, slik at politiet kan få tilgang til IP-adressene for å bekjempe alvorlig kriminalitet.

– Der vil vi fremme et forslag til Stortinget, sier Mæland.

Les hele saken på VG