Ole Jørgen Anfindsen: trekker vi vår egen samfunnsfornuft i tvil?

Av Dan Odfjell. 

Ja, det gjør vi, til gangs. Og det gjør vi med Pride-bevegelsen og annet tøylesløst tøys. Dette fremkom nå 23/6/22 på document.no med intellektuell grundighet fra mannen som i 2010 mesterlig skrev den deretter «forbudte» boken «Selvmordsparadigmet». For så mesterlig var den at makten måtte slå både mannen og boken til jorden. Få eksemplarer eksisterer derfor, og langt færre har hørt om boken. Derfor håper jeg Anfindsen igjen vil ta seg tid til å advare oss. Ingen sammenligning for øvrig, men jeg har forsøkt å forklare egen befatning med boken Makt Myter Medier fra 2013, altså tre år deretter. Uten at jeg den gang hadde lest eller hørt om hans bok eller kjente til hans ublide, udemokratiske skjebne. Sikkert likt de fleste. Også min bok, mindre utfordrende, ble effektivt motarbeidet i det skjulte. Hvorfor jeg i dag sitter igjen med et usolgt lager av bøker til gratis avhenting. Jeg var, sammen med andre skribenter, under redaktøren Frode Fanebust, opptatt av det lenge venstreside-erobrede og kneblede politiske narrativet. Den gang med Utøya og Eskil Pedersen-opplevelsen friskt i minne.

For se, Anfindsen er heldigvis ikke død, han kom forleden «tilbake» via document.no med innlegget: «Pride-ideologien- antivitenskap satt i system» hvorved han satt på plass alle de forvirrede idiotene som synes å ville ødelegge den hvite mann og kvinnes berettigelse på denne jord - gjennom ren villfarelse. Så velkommen tilbake, Anfindsen, til alle oss «fornuftshungrige» i dette landet som ville vært vanvittig mye bedre av i dag om vi hadde fått lytte til deg for 12 år siden. I mellomtiden har flere med meg (jeg fikk boken mer nylig av en nå avdød venn) lurt på hva som har skjedd med deg. Men når tiden er inne, vil vi kanskje kunne få din fullstendige historie. I mellomtiden, via det lille, modige nettstedet Spikers Corner (SC) i mai i år, har jeg hatt to kronikker med utgangspunkt i oppslagsverket «Selvmordsparadigmet» med overskriftene, først:  «Erden vestlige verdens storhet forbi?» og deretter fulgt jeg opp med  «Ingentingvekker slikt raseri som sanninga». Forgjeves sendte jeg begge til document.no

Der er nå mange i Norge som frykter landet tapt, som Sverige. Svenske tilstander ble referert offentlig for første gang tror jeg av Sylvi Listhaug fra FrP, etter hun reiste til Sverige for en orienteringsrunde der. Men hun ble deretter raskt definert av politikerklassen i Norge som politisk usaklig og stygt irettesatt. Selv om hennes beskrivelse av de uregjerlige tilstandene som regjerer nabolandet, var saklig korrekt. Løgnene regjerer også i Norge, bevisst, stadig opprettholdt av den norske dyp-staten representert av Ap og Høyre sammen, min påstand. For riksmediene og NRK er statsstøttet og markedsfører det samme narrativet uansett hvem som har statsministerrollen. Opposisjonen er dullet i søvn. Er du statsfiendtlig som politisk uenig? Nei, selv om du er imot globalistene i Ap og Høyre, som skjult bak kulissene, kjører den samme politiske makt-elite-tildekningen. Som «unner» oss Sveriges skjebne - bare de selv tjener karrieremessig på det. Bevisst nasjonal utforkjøring og rent forræderisk, mener jeg.

Er det så enkelt? Ja, logisk; de vil ingen forstyrrende regime-forandring ha, «itte på vilkår» slik Stomperud ville sagt det. Hvilket forklarer systemets udemokratiske og til noen sin klare fordels beskyttelse.. Pressestøtten ble innført i navn og løgn for å skape mangfold. Vi fikk det motsatte, et politisk enfold nå grensende til diktat. Ap tilsatte Thor Gjermund Eriksen sommeren 2013 på en 5- års «åremålskontrakt» for å overlappe en da antatt 4 års borgerlig stortingsperiode. Men Ap tok feil, Solberg regjeringen fikk en 8 års periode. Men hva gjorde Erna Solberg for «borgerlig og nasjonalt» å korrigere i den lengre perioden? Hun forlenget den venstrevridde NRK-sjefens åremålskontrakt ut egen periode.. Men det var ikke nok. Da folket knapt ville betale NRKs ensrettingskontingent lenger, syntes det faretruende.. Men på bakrommet med Ap visste Erna råd, vi belaster folket NRK like godt automatisk via skatteseddelen, da er fedrelandsvennene utmanøvrert. Altså, stats narrativet må fortsette..

Når ting forklares tydelig og enkelt, da kan folk flest forstå det aller meste.. Nemlig at Norge er for Norge og ikke først og fremst for EU og fremmede. Og derfor må folket fortsatt «forvirres» gjennom statsbetalte riksmedier. Med «Informasjonssamfunnetsbegrensninger» steigan.no 23/6/22 hadde Frode Bygdnes et innlegg om sin mors memoarer (Connie Bygdnes, født 1930) med overskriften «Korte trekk fra et langt liv» som intet forlag ville trykke. Boka ble tilslutt utgitt på eget forlag. Anfindsen og jeg «slapp ut» gjennom det lille modige forlaget Kolofon; ingen andre forlag turde å «støte» den sensurerende makten.. For slik er den norske virkeligheten blitt, nemlig kontrollert også gjennom forlag, avisredaksjoner og distribusjons leddene. Og slik Connie Bygdnes far utdypet det, ytringsfriheten har sine begrensninger tross iveren vi ofte ser i å forsvare den. For det er ikke nok å fokusere på hva vi har lov å si lenger. Vi må også forsvare retten til å kunne gi ut bøker, blad og nettsteder. Og det er ikke lett i dagens Norge, heller tvert imot - slik som jeg og mange andre har erfart det. Knapt er Norge lenger en fri suveren og selvstendig nasjon.

Ukraina-stedfortreder-krigen demonstrerer det til fulle, min personlige mening. Samt, stem for all del ikke lenger hverken Høyre eller Ap, begge unasjonale og udemokratiske nær diktatoriske partier. Forkastelige, løgnaktige.

 Dan Odfjell, Samfunnsdebattant 


Kommentarer