«Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for at også jeg kan få del i det.» 1 Kor 9, 23
Det går ikke an å tro evangeliet uten samtidig å være kommet i evangeliets tjeneste.
Om dette sier Guds ord: «Han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som er død og oppstanden for dem.» 2 Kor 5, 15.
De som tar imot evangeliet, men ikke stiller seg til Herrens tjeneste vil ikke klare å ta evangeliet til seg i det lange løp. Evangeliet mister sin kraft for dem, ikke fordi det i og for seg blir kraftløst, men fordi det bare blir som en teori og kunnskap. De likner stillestående vann. Det fornyes ikke, fordi det ikke blir gjennomstrømming.
Er du ikke med i noe arbeid for å utbre evangeliet, og setter du ikke deg selv til side for at andre kan få del i frelsen, går det galt med ditt gudsforhold! Da blir du snart opptatt av å hevde deg i denne verden. Prestisje, statussymboler, hus, hytte, bil og klær og mye annet blir dine interesser. Hjertet blir mer og mindre tilgjengelig for Guds ord.
Den kristne derimot som gir seg hen i tjeneste for evangeliet, opplever at han selv får del i det på en måte som han aldri hadde drømt om. Evangeliet blir kraft, velsignelse, liv og fred. Det gir glede og harmoni, trygghet og tillit til Herren, endog i de vanskeligste situasjoner.
Jo mer man er innstilt på å tjene Herren, og jo mer man setter seg selv til side for at evangeliet skal komme til dem som aldri har hørt det, desto rikere og lykkeligere blir man her i verden. Og verden med dens lyst appellerer ikke lenger til en.
Den beste måte å bli frelst fra verden på, med alle dens fristelser, er å gi seg hen til tjeneste for evangeliet.
Paulus forkynte ikke bare for evangeliets skyld. Han sydde også telt, han sov, spiste, arbeidet og hvilte for evangeliets skyld. Alt gjør jeg for evangeliets skyld!
La oss ta ham til eksempel.
Kommentarer
Legg inn en kommentar