Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der: Kom og se en mann som har sagt meg alt jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias? Joh. 4, 28-29
Når mennesket kommer til Jesus, får det ikke bare fred for sitt hjerte, det får også noe å leve for.
Den samaritanske kvinne var blitt misjonær. Før var hun slapp og sløv. Livet var knapt nok verdt å leve. Men se nå! Hvor ivrig hun er blitt. Det er noe stort, nytt som fyller henne og opptar hennes tanker.
Hvor hennes øyne lyser, hvor hennes sjel er beveget ved denne merkelige erfaring. Hun glemmer alt.
Slik er det når Jesus får et menneske i tale.
Slik livskraft er det i hans levende vann. Den som drikker av det, blir et nytt menneske. Det som er brutt bøtes, det som er tomt fylles - de «trette menn» og «trette kvinner» får livskraft og livstro på ny. De blir evighetsmennesker. Sjelen finner ro og legedom, og gripes av begeistring for det største: å gjøre Guds vilje og tjene sine medmennesker.
Alle kan nå fram til det. Når denne kvinne kunne det, så kan alle.
Kom og drikk! Her er fred, her er nytt liv og ny kraft. Her får livet innhold.
Kommentarer
Legg inn en kommentar