Redaktør Hans Rustad, en innbitt sionist?

Av Dan Odfjell. 

Hello, Revelation 3.9, jeg tror kanskje at du der tar feil. Men dette er et meget relevant tema og implisitt, en høyst tidsaktuell diskusjon som jeg gjerne ønsker å delta litt i. Ikke minst fordi noen kanskje kunne tro at jeg forsvarer Israel som jøde-forblindet. Nei, men takket være et langt liv og et internasjonalt virke, inkludert tider da jeg arbeidet verden rundt, og nær var mer på vei i flyreiser enn på bakken. Det forklarer hvorfor jeg har besøkt i alt 10 forskjellige muslimske land, og har gjort ikke-ubetydelige forretninger i 3 av dem, Iran, Oman og Saudi Arabia, samt jevnlig besøkte jeg sistnevnte over en 10 års periode. Og jeg hadde en venn der. Hva kort jeg mener å kunne si, «I have been around, a long time», hvilket inkluderte, sent i mitt liv, en uke på kryss og tvers av det knøttlille Israel i januar 2020, like før Covid-galskapen brøt løs. Siden, dessverre, har det vært vanskelig å besøke Israel og nå, som turist, nær umulig. For Israel har en lang historie og en eventyrlig utvikling som opplagt skjemmer myndighetene i de tilstøtende naboland, noe som kan forklare en form for underlegenhet og misunnelse, en politisk, typisk sosialistisk «bærebjelke» nær overalt.

 

Ved denne innledningen uttrykkes frykt for dagens «vestlige» utvikling, etter vi kom ut av den annen verdenskrig som seierherrer. De allierte sloss mot det imperialistiske Hitler-regimet som greide å indoktrinere et høytstående og kulturelt velutviklet folkeslag, sitt eget. Hvilket tør være en advarsel om at ondskap kan fremmes gjennom propaganda og ideologi, av fanatiske og hensynsløse maktmennesker overalt, også i vår selvgode verden, av alminneligheter. Penger og makt i kombinasjon korrumperer absolutt, hvilket gjerne skaper løgn-monstre. Og vårt land og Europa glemmer lett at de alliertes seier var mulig mye pga sovjetisk krigsinnsats og dets kolossale menneskelige tap; for russerne rykket frem bokstavelig talt på ryggen av sine egne falne. Altså ikke bare ved USA´s hjelp; men som sent og godt avgjorde kampen. Under den endelige fremrykkingen på tysk jord for å knekke Hitler-ondskapen deltok min amerikanske svigerfar, men han skrøt selv aldri av det, ville helst ikke snakke om det. Samtidig fra motsatt side rykket russerne nådeløst frem. 

 

Suksess bærer kimen i seg til overmot, liberalisme og galskap. Det lover ikke godt hverken for USA eller Europa for tiden, og kanskje verst i det hyklerske og søkkrike Norge, og nettopp av den grunn.. Jeg blir nær syk av arrogante, grunne oppkomlinger-typer som Jonas Gahr Støre og Erna Solberg, som ikke rekker den britiske Douglas Murray til anklene. Ikke at vi kan forvente norske statsledere til å kunne konkurrere med hans vidd, kunnskapsrike og filosofiske rekkevidde. Men de kunne kanskje ta seg tid til å lytte til hans refleksjoner, heller enn unødvendig å kjøre Norge helt på dunken. Eller som Jon Gulbrandsen så godt kort oppsummerte det på document.no 6/11/23 «Vi styres av idioter som navigerer på et hav av uvitenhet», jeg selv inkludert.. Men det nylig, bestialske angrepet på Israel 6/11/23 vil kunne bli sett tilbake på som begynnelsen på en tredje verdenskrig, et angrep på det guddommelige, dvs en sivilisasjons-krig startet av og oppmuntret til av Muhammeds soldater, presist som nedfelt i Koranen, og av Hamas-vennen vår egen statsminister ikke forstått.

 

At krigen mellom Israel og Hamas ikke er en vanlig krig, det fikk Hans Rustad godt frem som sitt synspunkt 10/11/23, under programmet «Skjønner´u?» La meg sitere litt derfra, «at dette er en krig om Vestens sjel». For sterke krefter har mobilisert til krig mot den jødiske staten, det som et ønsket utgangspunkt fra en farlig FN-inspirert og globalistisk bevegelse som i sin iver og ensidighet synes å ha visse likhetstegn med nazismen, om et av noen ønsket verdens overherredømme, en totalitær verdens makt. At folk og spesielt sosialistene ikke helt har forstått, eller ikke har villet forstå dette ennå, synes tragisk. For dette synes å være en religionskrig som islamistene nå føler seg sterke nok til; spesielt i et invadert Europa, å kunne vinne, sammen med de dummeste, sekulære venstrevridde. Det tror og håper jeg de nasjonale sistnevnte etter hvert vil ta avstand til, når sosialismen og kommunismen alltid har sloss religioner imot, til fordel for sin egen jordiske makt, selvsagt. Eller er det annerledes med Islam? 

 

Tiden synes moden for at de konservative og moderate sekulære og den kristne kulturen oppriktig samarbeider om å kjempe for frihet og et reelt demokrati, på basis av vår vestlige kultur samt, derved å forkaste islamismen for hva den er, et krigersk motstykke til oss som med  fanatiske ikke-norske ledere ønsker makt over oss alle andre, ja over hele verden, slik profeten Muhammed forkynte det, i Allahs navn. Han startet med sverdet for hånd å ta seg til rette i stadige ytterligere nordgående omgivelser og fortrengte lett de langt mildere og kristne befolkningene i hele Nord-Afrika. Til og med Spania var i hele 800 år muslimsk kontrollert. Det var først i år 732 like syd for Paris at muslimene ble stoppet i sin aggressive stadige nordlige anmarsj. Fra Istanbul presset de seg også nordover på den østlige flanken, men ble stoppet ved portene til Vienna i år 1683 med hjelp fra tysk polske kristne tropper.

 

Min konklusjon, vi må kjempe felles mot ondskap og hat - ellers blir vi selv del av den nye og farlige regjerende «Støre mangfolds religionen», som lett bukker under for Islam. Allerede er vi i Norge forsvarsløse, og heller ikke Erna Solberg bryr seg om det.  Et knefall for Islam betyr i så fall for alltid vår tapte norske frihet. Støre holder med disse nazi-palestinerne, men vi kan ikke som ham forholde oss passive til selve Norges fremtid, våre barn og barnebarn etc. Volden i det norske ungdomsmiljøet er allerede utilgivelig opprørende.

 

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant