Det faste ord

Av Edin Holme

«Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.» Matt. 24,35.

Guds ord er et evig ord. For det er uttrykk for Guds vesen og vilje. Og Gud er den evige Gud.

Det er opphøyet over tidenes skiftende meninger som stjernene er opphøyet over de drivende skyer. Det stiger opp av mennesketankenes brus som det faste fjell stiger opp av det urolige hav – de fnysende bølger kan bare knuses mot dets fot.

Den som bygger på Guds ord, bygger på klippegrunn. Den som har Guds ord til ledestjerne, ledes av Gud selv. Og den som ledes av Gud går ikke feil.

Guds ord har dyp som den viseste ikke bunner, det er enfoldig og enkelt så et barn kan forstå det.

Den Herre Jesus Kristus har utdypet og fullkommet Guds ord. Han er selv «ordet». I ham er det blitt «kjød».

Derfor må han også være veien, sannheten og livet. Det må nødvendigvis være slik.

Derfor er han også Mesteren. Hans ord faller med guddommelig myndighet og er det avgjørende for oss alle.

Den som gjør seg til dommer over ham og hans ord, blir derfor selv til slutt dømt.

Bare den som lar seg granske av ordet, har rett til å granske det. Den som bøyer seg for dets myndighet skal til slutt oppreises ved dets kraft.