«...så jeg kan få kjenne ham,» Fil. 3,10.
Tidligere i kapitlet leser vi at Paulus også legger stor vekt på kunnskapen om Kristus (vers 8), mens han her taler om å kjenne ham. Det er forskjell på kunnskap og kjennskap. Det går an å ha kunnskap om mennesker som vi ikke kjenner, men ofte blander vi begrepene her. Vi synes vi kjenner en mengde mennesker, men når det kommer til stykket, viser det seg at vi bare har en viss kunnskap om dem. Slik kan det også være i vårt forhold til Kristus. Det er viktig å ha kunnskap om ham, men det er enda viktigere å ha kjennskap til ham.
Kjennskap til et menneske får vi ved å leve i nær kontakt med vedkommende. Slik er det også med Kristus. Skal vi lære ham å kjenne, må vi være sammen med ham. Dette åndelige kjennskapet i Kristus er personlig. Jeg lærer ham ikke å kjenne gjennom andre mennesker, men de kan gi meg kunnskap om ham.
Kjennskapet er praktisk og virkelig. Det er ikke nok bare å ha visjonære drømmer om ham, men jeg må lære å kjenne Kristus gjennom Ordet. Her har han nemlig åpenbart seg, og den Hellige Ånd ønsker å veilede oss til sannheten om ham. Det skjer når vi fordyper oss i Guds ord. Jeg må lære å kjenne ham i hans storhet og godhet, i hans nåde og barmhjertighet, men også når han formaner og veileder. Kjenner jeg Kristus i sannhet, vil jeg også elske ham av hele mitt hjerte.
Kjennskapet til Kristus er spennende. Det baner vei for stadig nye opplevelser. Jo mer jeg lærer ham å kjenne, jo mer vil det gå opp for meg at han er enda rikere og enda større, og han kan gi meg enda mer.
Kommentarer
Legg inn en kommentar