«Den blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde.»
1. Kor. 13,5.
Det er apostelen Paulus som skriver dette. Og selv er han et godt eksempel. Det var ikke småtterier det som møtte ham av skuffelser og motgang. Hans innsats som misjonær var en stadig kamp mot misforståelser, uvilje og gremmelser. Gang på gang fikk han kjenne det helt inn på kroppen. Hør hva han forteller i 2. Kor. 11,24: «Av jødene har jeg fem ganger fått 40 slag på ett nær, tre ganger ble jeg hudstrøket, en gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.»
At han fortsatt gad ofre seg for disse menneskene, sier vi. At han ikke ga opp! Men han ga aldri opp, og hemmeligheten var nettopp dette at kjærligheten var sterkere enn det onde. «Kristi kjærlighet tvinger oss», sier han i 2. Kor. 5,14.
I sammenligning blir det nok bagatellmessig det du og jeg erfarer av ondskap og skuffelser. Og allikevel beseirer det oss så titt. Tenk hvordan små fortredeligheter bringer oss ut av balanse. Hvordan vi i våre stille stunder ikke kan skubbe tankene på en urett – reell eller innbilt – bort! Vi ruger over det. Så vokser det. Det forpester sinnet vårt. Vi blir nettopp det som ordet sier vi ikke skal være. Vi blir bitre, irritable og vanskelige å være sammen med.
Og godt og forsvarlig gjemmer vi på det onde. Til en annen gang, som vi sier. Da skal det jamen betales igjen med renter, tenker vi.
Å, hvor ondt vi gjør oss selv med dette. Og hvordan det røber trange, selvopptatte hjerter! Tenk om de knyttede never ble til foldede hender, det bitre sinn til et varmt hjerte! Nettopp det vil Jesus hjelpe oss til. «Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør», lød hans bønn da han led som verst. Han er kjærligheten som holder stand mot den mest djevelske ondskap.
Tal med Jesus når det onde vil overliste deg. Så legger han bedre tanker inn i ditt sinn, og du har seiret over det onde.
Det er apostelen Paulus som skriver dette. Og selv er han et godt eksempel. Det var ikke småtterier det som møtte ham av skuffelser og motgang. Hans innsats som misjonær var en stadig kamp mot misforståelser, uvilje og gremmelser. Gang på gang fikk han kjenne det helt inn på kroppen. Hør hva han forteller i 2. Kor. 11,24: «Av jødene har jeg fem ganger fått 40 slag på ett nær, tre ganger ble jeg hudstrøket, en gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.»
At han fortsatt gad ofre seg for disse menneskene, sier vi. At han ikke ga opp! Men han ga aldri opp, og hemmeligheten var nettopp dette at kjærligheten var sterkere enn det onde. «Kristi kjærlighet tvinger oss», sier han i 2. Kor. 5,14.
I sammenligning blir det nok bagatellmessig det du og jeg erfarer av ondskap og skuffelser. Og allikevel beseirer det oss så titt. Tenk hvordan små fortredeligheter bringer oss ut av balanse. Hvordan vi i våre stille stunder ikke kan skubbe tankene på en urett – reell eller innbilt – bort! Vi ruger over det. Så vokser det. Det forpester sinnet vårt. Vi blir nettopp det som ordet sier vi ikke skal være. Vi blir bitre, irritable og vanskelige å være sammen med.
Og godt og forsvarlig gjemmer vi på det onde. Til en annen gang, som vi sier. Da skal det jamen betales igjen med renter, tenker vi.
Å, hvor ondt vi gjør oss selv med dette. Og hvordan det røber trange, selvopptatte hjerter! Tenk om de knyttede never ble til foldede hender, det bitre sinn til et varmt hjerte! Nettopp det vil Jesus hjelpe oss til. «Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør», lød hans bønn da han led som verst. Han er kjærligheten som holder stand mot den mest djevelske ondskap.
Tal med Jesus når det onde vil overliste deg. Så legger han bedre tanker inn i ditt sinn, og du har seiret over det onde.
Kommentarer
Legg inn en kommentar